Transpersonlig psykologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Transpersonlig psykologi er en skoleretning og problemfelt innenfor psykologien som studerer det transcendente eller åndelige aspektet til det menneskelige sinnet. Den transpersonlige psykologien ble grunnlag i 1969 i California da Abraham Maslow og Anthony Sutich ga ut det første nummeret av 'The Journal of Transpersonal Psychology' (JTP, 1969). JTP beskriver transpersonlig psykologi som "studiet av menneskehetens høyest potensial, og erkjennelsen, forståelsen og innsikten av forenende, åndelige og transcendente bevissthetstilstander" (Lajoie and Shapiro, 1992:91). Transpersonlig psykologi omfatter åndelig selvutvikling, høydepunktsopplevelser, medium-opplevelser, systematisk transe (meditasjon) og studier av paranormale hendelser.

Den transpersonlige psykologien har utviklet seg fra psykoanalysen og humanistisk psykologi. Sigmund Freuds elev Roberto Assagioli nevnes ofte, men også Carl Gustav Jung utforsket aspekter ved det åndelige og den kollektive bevisstheten. Andre psykologer som har jobbet med transpersonlige problemstillinger er William James, Ken Wilber, Stanislav Grof, Sigmund Freud og Otto Rank (Cowley & Derezotes, 1994; Miller, 1998; Davis, 2003).