Protovitenskap

En protovitenskap er et studieområde som synes å stemme overens med startfasen i den vitenskapelige metoden, altså med informasjonsinnsamling og hypoteseformulering, men er beheftet med spekulasjoner, som foreløpig ikke er eksperimentelt falsifiserbare, eller som foreløpig ikke er verifisert eller akseptert ved konsensus i forskermiljøet. En protovitenskap skiller seg fra andre typer spekulasjoner ved at dens formuleringer prøver å stemme overens med de relevante vitenskapelige fagområder, slik at eventuelt manglende falsifiserbarhet og verifikasjon kan oppnås så hurtig og presist som mulig.

Termens historie

Vitenskapsfilosofen Thomas Kuhn brukte ordet først, i et essay fra 1970:

...det er mange fagområder — jeg vil kalle dem protovitenskaper — hvorinnen det trekkes testbare konklusjoner, men som likevel har et utviklingsnivå som minner mer om filosofi og kunst enn om etablert vitenskap. Jeg tenker blant annet på felter som kjemi og elektrisitet før midten av det 18. århundre, eller mange av samfunnsfagene av idag. Også innen disse områdene — skjønt de tilfredsstiller demarkasjonskriteriet til Karl Popper — er stadig kritikk og kontinuerlige forsøk på å få en ny start de sterkeste kreftene, og det må de nok være. Men like lite som innen filosofi og kunst resulterer dette i klar fremgang.
Jeg vil konkludere med at protovitenskapene, liksom kunst og filosofi, mangler ett eller annet element som i modne vitenskaper muliggjør klar fremgang. Dette er imidlertid ikke noe som en metodikk kan gi en oppskrift på. I motsetning til de som nå kritiserer meg — her inkluderes Lakatos — har jeg ingen terapi for å omdanne en protovitenskap til en vitenskap, og jeg tror heller ikke noe slikt finnes.

Thomas Kuhn
Criticism and the growth of knowledge

Definisjon

En definisjon av protovitenskap (og marginalvitenskap) kan forstås ut fra følgende tabell: ^[1]

				Systematisert som vitenskapelig definisjon
		Behandlet med vitenskapelig metode
	Prøver å være vitenskap eller bare ser ut som vitenskap
Overtro	Pseudovitenskap	Marginalvitenskap	Protovitenskap	（Mainstream）vitenskap

Eksempler

Vitenskapelig intuisjon er en protovitenskap. Det dreier seg om å oppdage nye mønstre — eureka-øyeblikket som kan gi et gjennombrudd i en problemløsingsprosess som så starter en ny fruktbar forskningsprosess.

Isaac Newton utviklet sin gravitasjonsteori ved å anta at den gravitasjonen vi erfarer på jorden også fortsetter ut til månen, planetene, solen og andre himmellegemer. Denne teorien var bare en kort periode en protovitenskap. Da han forsøksvis antok at kraften avtok med kvadratet på avstanden, var teorien falsifiserbar, men den ble verifisert da Newton selv fant at Johannes Keplers lover (basert på Tycho Brahes observasjoner) stemte med hans teori. Da var det bare støtten fra det øvrige forskermiljø som gjensto for at protovitenskapen kunne bli vitenskap.
Anekdoten om at Newton fikk et eple i hodet, er nok en vandrehistorie. At han fikk en idé da han så et eple falle, er kanskje korrekt, men det er viktig å presisere hva slags idé han fikk. Han oppdaget selvfølgelig ikke gravitasjonen, men hvordan den lovmessig fortsetter ut i verdensrommet.

Charles Darwin fikk idéen om artenes utvikling under jordomseilingen med skipet HMS «Beagle». Han fikk fikk stadig mindre tro på at artene nødvendigvis var evige og uforanderlige, slik datidens konvensjonelle vitenskap tilsa, men at artene hadde utviklet seg fra felles stamfedre bakover i tid gjennom naturlig utvalg av individer med best egnede egenskaper for en måte å leve på.^[2] Selv om Darwins evolusjonsteori ble allment godtatt som den beste snart etter publiseringen i 1849, forble den lenge et teoretisk ramverk det ikke var mulig å undersøke statistisk. Det var først med gjenoppdaglsen av Mendels arvelære nesten 50 år senere at det ble mulig å gjøre virkelig matematiske undersøkelser av forholdet mellom arv, miljø og seleksjon, og med den nydarwinismen på 1940-tallet tok evousjonsstudiet steget over i en full, moderne vitenskap.^[3]

Det er vanlig å klassifisere gamle fagområder som astrologi og alkymi med termer som protovitenskap eller pseudovitenskap

Se også

Referanser

^ Thomas Kuhn: Reflections on my critics. I: Imre Lakatos og A. Musgrave : Criticism and the growth of knowledge. Cambridge University Press, London (1974), s. 231–278.
^ Tunstad, Erik (2009). Darwins teori : evolusjon gjennom 400 år. Oslo: Humanist. ISBN 9788292622537.
^ Bowler, Peter J. (2009). Evolution : the history of an idea (25th anniversary ed. utg.). Berkeley, California: University of California Press. s. 325–339. ISBN 0520261283. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)

Eksterne lenker

Protoscience-wiki på Wikicity
Questions to help distinguish a pseudoscience from a protoscience Arkivert 15. august 2012 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata

[1] Thomas Kuhn: Reflections on my critics. I: Imre Lakatos og A. Musgrave : Criticism and the growth of knowledge. Cambridge University Press, London (1974), s. 231–278.

[2] Tunstad, Erik (2009). Darwins teori : evolusjon gjennom 400 år. Oslo: Humanist. ISBN 9788292622537.

[3] Bowler, Peter J. (2009). Evolution : the history of an idea (25th anniversary ed. utg.). Berkeley, California: University of California Press. s. 325–339. ISBN 0520261283. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)

[1]

[2]

[3]