Panteordning for flasker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et norsk pante­merke på drikke­vare­emballasje med volum mindre enn eller lik 0,5 liter.
De europeiske landene med panteordning (2016).

Panteordning for flasker er en ordning der kunder betaler et depositum hver gang de kjøper brus, øl og lignende varer, og får denne refundert når emballasjen returneres til butikken. Selve pantebeløpet skal spesifiseres på et pantemerke som er synlig på emballasjen.

I Norge har man panteordning for glass-, plast- og aluminiumemballasje som vanligvis inneholder kullsyreholdig leskedrikk, ulike alkoholprodukter, vann eller saft. I Norge er beløpene på flaskepanten 2 kroner for emballasje som inneholder opp til 0,5 liter og 3 kroner for emballasje med innhold over 0,5 liter.[1][2]. Panten på kasser er på 16 kroner. I Sverige er de mest vanlige pantebeløpene 1 og 2 kroner,[3] og i Danmark er beløpene på mellom 1 og 3 kroner.[4]

Formålene med panteordningen er å stimulere forbrukere til å tilbakelevere emballasje slik at den kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, eller gjenvinnes, og å spare miljøet for forsøpling.[5] Miljødirektoratet godkjenner at også pantemerkede flasker og bokser som går til energigjenvinning telles som en del av returprosentene. Andelen som går til energigjenvinning utgjør cirka 4 prosent av den totale returprosenten for bokser og cirka 8 prosent for gjenvinningsflasker. I Norge var returandel på gjenvinnbare flasker 95,1 prosent i 2018 og returandel for aluminiumsbokser 98,9 prosent for bokser.[6]

Danmark[rediger | rediger kilde]

Pantmerke på en Faxe Kondi-boks.

Flaskepanten ble innført i 1942, hvor det på daværende tidspunkt kun omfattet glassflasker. Senere ble panten utvidet til også å omfatte plastflasker, og i september 2002 ble bokser også en del av ordningen.

Siden 2000 er den danske flaskepantordningen blitt ivaretatt av Dansk Retursystem, som ved pantbekjentgjørelsen av 2002 fikk enerett på pantinnsamling i Danmark inntil 2008. Denne eneretten er senere blitt forlenget.

I Danmark skjelnes overordnet mellom to typer pantflasker: returflasker og engangsemballasje. Returflasker blir sendt tilbake til produsenten, hvor de blir vasket og gjenoppfylt, mens engangsemballasje typisk blir smeltet om til ny emballasje. Eksempler på returflasker er alminnelige 33 cl ølflasker og ½ L brusflasker. Eksempler på engangsemballasje er øl- og brusbokser samt 2 L brusflasker.

I Danmark finnes det tre forskjellige panttyper:

  • Pant A – 1 kr i pant
  • Pant B – 1,5 kr i pant
  • Pant C – 3 kr i pant

Pant på øl- og bruskasser blir ikke ivaretatt av Dansk Retursystem, og blir i stedet avregnet direkte mellom salgsstedene og tapperiene.

Fra den 15. januar 2008 sluttet en del butikker med å utbetale pant for 1½-liters returflasker fra bryggeriene Harboe Bryggeri A/S, A/S Bryggeriet Vestfyen, Landkær A/S, Mineralvandsfabrikken Frem og Saltum & Neptun Bryggerier A/S, da disse bryggerienes 1½-litersflasker er utgått.[7]

Norge[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Panteordning for flasker har lang tradisjon i Norge. Infinitum mener at ordningen startet i ca. 1902 og da som en ordning for bryggerienes ølflasker. Panten den gang var ca. 6 øre pr. flaske (tilsvarer ca. kr 4,42 etter kroneverdien pr. mars 2019).

Senere ble ordningen utvidet til også å gjelde flasker med mineralvann.

A/S Vinmonopolet etablerte en egen panteordning for selskapets egne vin-, hetvin- og brennevinsflasker (merket med en V og en O i bunnen). Disse flaskene ble brukt til Vinmonopolets egentappede produkter. For slottstappet vin og importerte merkevarer har det ikke vært panteordninger i Norge.

Vinmonopolets panteordning ble avsluttet 1. januar 2001. I 2018 bestemte Vinmonopolet at alle nye PET-flasker som kan legges inn i en panteautomat, skal ha pantemerke.[8]

Den 3. mai 1999 startet Infinitum (tidligere Norsk Resirk A/S) pantesystemet for gjenvinningsemballsje. Ordningen omfattet i starten kun bokser i aluminium og stål, men ett år senere ble systemet også åpnet for flasker av gjenvinnbar plast (PET). Infinitum eies av organisasjoner innen industri og handel. I 2018 ble det returnert 568 millioner bokser og 564 millioner flasker med pantemerke.[6][9]

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Video som viser bruk av norsk panteautomat.

Pantesystemet er et samarbeid mellom de som produserer eller importerer drikkevarer og de som selger dem. Flaskene og boksene distribueres fra produsenter og grossister til utsalgsstedene, og panten blir fakturert i hvert ledd, også ut til forbrukeren.

Boksene og flaskene kan kjøpes og leveres tilbake på over 11 000 panteautomater og utsalgssteder over hele landet. Alle som selger drikkevarer med panteordning er forpliktet i forskrift til å ta imot retur og betale ut pant.

Når panteemballasjen blir levert tilbake til utsalgsstedet, blir glassflasker, plastflasker og bokser sortert hver for seg og samlet inn av grossister og produsenter. Deretter blir de levert til Infinitums anlegg på Heia i Fet kommune, i Trondhiem eller i Bjerkvik utenfor Narvik.

Anlegget på Heia er mottaker av tomme bokser og plastflasker som er pantet i Sør-Norge, anlegget i Trondheim håndterer innsamlet emballasje fra Midt-Norge, mens anlegget i Bjerkvik er mottak for området nord for Saltfjellet. Ved disse anleggene blir boksene og flaskene sortert, talt og presset i bunter for salg til materialgjenvinner.

Det er følgende forutsetninger for å få tilbakebetalt pant:

  • Emballasjen skal ha pantemerke.
  • Emballasjen skal ha leselig strekkode.
  • Emballasjen skal være så rund at den kan rotere i pantautomaten.

Panteautomater[rediger | rediger kilde]

Panteautomat fra Repant
En pantelapp er en kvittering på innlevert pant, som benyttes til å få beløpet refundert i kassen.

De fleste større utsalgssteder har installert panteautomater. Emballasjen blir registrert på grunnlag av strekkode eller fasong, og automaten gir en kvittering på innlevert pant. Emballasje som ikke har lesbar strekkode blir avvist eller registrert med kr 0,- i pant. Moderne automater presser også engangsemballasje for å spare fraktomkostninger.

Norske Tomra, RVM Systems (tidligere Repant AS) og tyske Wincor Nixdorf er de største produsentene av panteautomater.

Historiske pantepriser[rediger | rediger kilde]

 År   <= 0,5 l   > 0,5 l 
1972 kr 0,30 kr 0,60
1974 kr 0,50 kr 1,00
1980 kr 0,75 kr 1,50
1984 kr 0,80 kr 1,60
1986 kr 1,00 kr 2,00
1993 kr 2,50
2018 kr 2,00 kr 3,00

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Infinitums Pantepedia, Pant. Besøkt 9. april 2018.
  2. ^ «Disse er nå dobbelt så mye verdt». NRK.no. 15. november 2018. Besøkt 22. mai 2019. 
  3. ^ pantamera.nu, Panter & ersättning. Besøkt 1. desember 2014. (sv)
  4. ^ Dansk retursystem, Pantsatser Arkivert 4. desember 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 1. desember 2014. (da)
  5. ^ Høgskolen i Telemark, Panteordningen for engangsemballasje Arkivert 6. desember 2014 hos Wayback Machine.. Avdeling for teknologiske fag, høsten 2009. Besøkt 1. desember 2014.
  6. ^ a b «Nøkkeltall og årsrapport». Infinitum. Besøkt 22. mai 2019. 
  7. ^ «1½ liters standardflaske udgår». Arkivert fra originalen 28. februar 2008. Besøkt 11. juni 2017. 
  8. ^ «Polet innfører pant på plastflasker». Plastforum. 15. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 
  9. ^ «Her er nordmenn i verdenstoppen». DinSide.no. 6. mai 2019. Besøkt 22. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]