Drikkeboks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Toppen av en drikkeboks med dratapp.

En drikkeboks er en standardisert gjenbrukbar boks, fremstilt av aluminium eller stål, til å inneholde drikkevarer. Den kan inneholde for eksempel øl, vinmineralvann, energidrikk eller cider, og forekommer i flere ulike størrelser, vanligvis mellom 20 og 100 centiliter. Når innholdet er drukket kan den tomme boksen leveres til gjenbruk, og i noen land gjøres dette via et pantsystem, hvor drikkeboksen leveres i en panteautomat.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene besluttet man å tappe øl i bokser etter å ha hatt stor suksess med å lagre mat på denne måten. Man begynte kort etter også å bruke det til brus, men da drikkevarene begynte å få en metallisk smak, begynte man blant annet å putte et tynt lag plast på innsiden.

I starten ble øl og brus tappet i bokser lik dem man for eksempel får tomatpuré i idag; man måtte altså bruke en boksåpner for å åpne boksen. Et par år senere utviklet man den såkalte «cone top», som var en boks man åpnet med en flaskeåpner liksom en glassflaske. Cone tops var ikke i nærheten så populære som de klassiske boksene, men eksisterte inntil de sene 1950-årene.

Bokser ble ikke riktig populære i starten. Selv om man prøvde, kunne man ikke få den metalliske smaken til å forsvinne. Men man gav ikke opp. Det var mange gode sider ved bokser. De fylte og veide ikke så mye som glassflasker, så de var lettere å transportere til butikkene. Forbrukerne nøt også å ikke skulle betale pant for boksen (i starten måtte man ikke betale pant for bokser).

Først i 1959 fikk Ermal Fraze en idé som betød at man nå ikke lenger behøvde noe verktøy for å åpne en boks. Han oppfant en åpningsmekanisme hvor man skulle dra i et stykke metall som så rev et hull av der man kunne drikke.

Det ble dog et stort problem at man kastet det avrevne metallet på bakken eller i en søppelkasse. Hvis man kastet det på bakken, forsøplet den gaten og i begge tilfeller kastet man bort store mengder aluminium som ikke kunne bli gjenbrukt da det ikke avlevert med resten av boksen.

Et stykke inn i 1970-årene løste Daniel F. Cudzik dette problemet, da han oppfant den åpningsmekanismen som er kjent idag, dratappen, hvor alt metallet blir på boksen og dermed blir gjenbrukt.