Panpsykisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Panpsykisme er en filosofisk teori som hevder at alle objekter har både fysiske og mentale egenskaper. Således er panpsykismen et svar på kropp–sinn-problemet: Sinn og bevissthet i levende organismer betraktes som oppstått fra de mentale eller «proto-mentale» («før-mentale») egenskapene til ikke-levende materie.

Panpsykismen forekommer i en rekke ulike utforminger. Den eldste av disse, svært utbredt i antikkens og østlig filosofi, er den animistiske antagelsen at ikke bare dyr og planter, men også steiner og andre gjenstander er besjelet. Panpsykismen kan være monistisk (som i Spinozas nøytrale monisme og Berkeleys idealisme) eller dualistisk (som i Leibnizparallellisme).

Nyere varianter av panpsykismen antar ikke at alt har har en sjel, men at den materielle verden er i besittelse av forstadier for mentale egenskaper. Panpsykismen har vært populær blant enkelte filosofer (f.eks. Bergson, Teilhard de Chardin, Whitehead) og vitenskapsfolk (Jung, Wright) på 1900-tallet. Etter årtusenskiftet har panpsykismen blitt forsvart av bl.a. David Chalmers og David Ray Griffin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]