Pablo Puente Buces

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pablo Puente Buces
Født16. juni 1931Rediger på Wikidata
Colindres
Død4. des. 2022Rediger på Wikidata (91 år)
Madrid[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1956–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1980–)
  • titulær erkebiskop (1980–)
  • apostolic nuncio to United Kingdom (1997–2004)
  • apostolic nuncio to Lebanon (1989–)
  • Apostolic Nuncio to Kuwait (1993–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidad Pontificia Comillas
Gregoriana
Pontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetSpania
Det pavelige diplomatakademi ved Piazza della Minerva (inngang) i Roma

Pablo Puente Buces (født 16. juni 1931 i Colindres i Cantabria i Spania; død 4. desember 2022 i Madrid) var en spansk katolsk geistlig, erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Pablo Puente Buces tok lisensiat i filosofi i 1952 og i teologi i 1956 ved Universidad Pontificia Comillas i Madrid. Han ble ordinert til prest den 2. april 1956 av bidkop José María Eguino y Trecu av Santander.

Deretter gikk han på det pavelige diplomatakademi og fikk en doktorgrad i kanonisk rett fra Det pavelige gregorianske universitet. Puente gikk inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste i 1962. Hans første posteringer var til Paraguay, Den dominikanske republikk, Puerto Rico, Kenya og Tanzania.[2] I 1970 ble han utnevnt til sjef for den spanske språkavdelingen i Statssekretariatet for Den hellige stol.

Fra 1973 virket han i Libanon og Jugoslavia. Han var medlem av Pavestolens delegasjon til Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa i Helsingfors og ledet Vatikanets delegasjon til UNESCOs Minespol II-konferanse i 1978.[3]

Titulærerkebiskop, nuntius til Indonesia[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærerkebiskop av Macri og apostolisk pro-nuntius til Indonesia den 18. mars 1980.[4] Kardinalprefekten for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, Agnelo Rossi, ordinerte ham til biskop den 25. mai samme år; medkonsekratorer var Juan Antonio del Val Gallo, biskop av Santander, og Gabino Díaz Merchán, erkebiskop av Oviedo. Puente stilte seg på side med den indonesiske regjering ved den indonesiske invasjonen av Øst-Timor i 1975, som Martinho da Costa Lopes, den apostoliske administrator av bispedømmet Dili, protesterte lidenskapelig mot. Den indonesiske hær ble anklaget av sistnevnte og mange andre for krigsforbrytelser og grusomheter. Prestene i bispedømmet Dili beskyldte Puente for å ha stått bak at at Lopes' forespurte audiens hos pave Johannes Paul II ikke fant sted, men ble nektet ham som «ikke beleilig og ikke nødvendig» og de mente at «paven ba for Polen og islamske land, men glemte Timor.»[5] I 1981 fikk Puente i stand at Lopes ble utbyttet med en annen apostolisk administrator.[6]

Nuntius og delegat til en rekke vestafrikanske land[rediger | rediger kilde]

Den 15. mars 1986 ble Puente utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Kapp Verde og Senegal og apostolisk delegat til Guinea-Bissau og Mauritania, i tillegg til apostolisk pro-nuntius til Mali den 12. mai 1986, og den 29. mai 1987 til apostolisk nuntius til Guinea-Bissau.[3]

Nuntius til Libanon[rediger | rediger kilde]

Den 31. juli 1989 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Libanon. I Libanon var han involvert med å hjelpe forskjellige militser og ledere av islamske politiske partier med å avslutte den libanesiske borgerkrigen fra 1975 til 1990, i noe som er blitt betegnet som et godt eksempel på «usynlig» pavelig diplomati.[7][8]

Nuntius til Kuwait, og delegat til den arabiske halvøy[rediger | rediger kilde]

Han ble den 25. mai 1993 utnevnt til apostolisk nuntius til Kuwait og apostolisk delegat til den arabiske halvøy.[3]

Nuntius til Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Den 31. juli 1997 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Storbritannia.[3] I 2001 tjente han som krisemanager for erkebispedømmet Cardiff, og møtte geistlighet, ordensfolk og lekfolk etter at erkebiskopen ble midlertidig erstattet og to prester ble fjernet for seksuelle overgrep mot mindreårige.

Pave Johannes Paul II innvilget hans fratreden den 11. desember 2004.

Den 25. august 2019 uttrykte Puente sin tilslutning til å kunne ordinere kvinner til katolske prester.[9] Puente var kannik i Santander-katedralen til sin død.

Erkebiskop Pablo Puente Buces døde den 4. desember 2022 i Madrid i en alder av 91 år.[3] Hans levninger ble gravlagt i hjembyen hans Colindres på sognekirkegården San Juan.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dagher, Carole H. (2000). «A Synod for Lebanon" and "John Paul II in Lebanon». Bring Down the Walls. New York: Palgrave Macmillan. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.osservatoreromano.va[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Cerro, Mario (1. april 2006). «El arzobispo Pablo Puente celebra mañana sus bodas de oro sacerdotales». El Diario Montañés (spansk). 
  3. ^ a b c d e El Debate (8. desember 2022). «Muere a los 91 años el arzobispo y nuncio apostólico emérito, Pablo Puente Buces». eldebate.com (spansk). Besøkt 10. desember 2022. 
  4. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXII. 1980. s. 373. Besøkt 5. januar 2020. 
  5. ^ Patrick A. Smythe: „The heaviest blow“. The Catholic Church and the East Timor issue. Lit, Münster 2004, ISBN 3-8258-7177-0, s. 185.
  6. ^ Les catholiques victimes des ambitions indonésiennes. I: L’Actualité religieuse dans le monde, Årg. 1983, Hefte 2, s. 20–21, her s. 20.
  7. ^ Pantin, Edward (1. mars 2010). «Vatican Diplomacy». Diplomat Magazine. 
  8. ^ «New Vatican ambassador to Lebanon aims to encourage dialogue». UPI. 8. januar 1990. 
  9. ^ «Former Vatican ambassador to UK calls for women to be ordained priests». Crux. 25. august 2019. Arkivert fra originalen 28. august 2019. Besøkt 3. september 2019. 
  10. ^ puente, lest 17. september 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pablo_Puente_Buces&oldid=24307620»