Pérotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Side fra Alleluia nativitas

Pérotin (Perotinus), også kjent som Magister Perotinus eller Perotinus magnus (født mellom 1150 og 1165, død mellom 1200 og 1225) var magister ved klosterkirken og katedralen Notre-Dame i Paris, og den mest betydningsfulle komponisten i Notre-Dame skolen.

Alt man vet om ham er basert på utsagn fra Johannes de Garlandia (ca. 1240) og Anonymus IV (etter 1279), og ifølge Anonymus IV ligger Pérotins musikkhistoriske betydning i videreutviklingen av hans forgjenger Léonins tostemte organum til organum triplum og organum quadruplum (tre og fire stemmmer).

Et fremtredende trekk ved hans komposisjonsstil er å ta en enkel og velkjent melodi og strekke den ut i tid til hver stavelse blir hundrevis av sekunder lange og så bruke hver note av melodien (tenoren, latin for "holder" eller cantus firmus) som et grunnlag for rytmisk komplekse, sammenvevde linjer over cantus firmus. Resultatet var at en eller flere vokalstemmer sang frie linjer (diskant) som beveget seg hurtig over den langsomt flytende bordunen.

Pérotins verk er bevart i Magnus liber organi (dvs stor organum-bok).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]