Diskant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diskant av latin:dis(skilt, avdelt) og cantus(sang) er den lyseste del av det hørbare området. I korsammenheng brukt om sopranstemmen, og på et klaviatur tonene fra midten av et piano og opp.

I lydanlegg er diskanthøyttalerne de som skal gjengi de høyeste tonene. De er vanligvis minst i omfang, og behøver ikke egen resonanskasse for å høres. Ideelt skal høyttalerne kunne gjengi alle lydfrekvenser som et ungt menneskeøre kan oppfatte, dvs. opp til 22 000 svingninger per sekund (22 kilohertz, forkortet: 22 kHz). I praksis bruker en å kutte gjengivelsen av lyd ved ca. 18 kHz, da lyder over det blir oppfattet som støy eller ikke høres av eldre lyttere likevel.