Pålandsvind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pålandsvind oppstår ved at bakken på en varm sommerdag blir varmet opp hurtigere enn havet. Når bakken varmes opp, blir luften over bakken også varmet opp, og den stiger til værs. Det blir da et svakt lavtrykk over land. Vannet er da kjøligere enn landjorda, og her synker luft ned. Resultatet er en luftstrøm mot det lokale lavtrykket. På dager med slik vind, vil en ofte oppleve en periode med vindstille etterhvert som solhøyden over horisonten gir mindre landoppvarming.

Pålandsvind kan også forekomme som en del av de store lavtrykksbevegelsene, når lavtrykkssenteret befinner seg i en passe stilling til at vindretningen blir slik. Denne vinden har lite eller ingenting med temperaturforholdene mellom land og sjø å gjøre, men er avhengig av langt sterkere påvirkninger over lengre tid.

I Vestindia er dette fenomenet kjent som tradewinds (ikke å forveksle med det kjente seilskipsfenomenet Trade wind), der pålandsvinden blir avløst av en tilsvarende fralandsvind etter solnedgang (Varmen på land forsvinner, men havtemperaturen forblir den samme og lavtrykket flyttes til havs).