Constance Nygaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Constance Nygaard
Født28. november 1866
Død1931
Ektefelle William Nygaard d.e.
Far Andreas Melchior Glückstad Wiel
Barn Constance Wiel Schram, Mads Wiel Nygaard

William Martin og Constance Nygaard, fotografert av Gustav Borgen i 1914. Bildet tilhører Norsk Folkemuseums bildearkiv.
Natalie Zahles Skole i København, der Constance fikk sin utdannelse. Fotograf: EPO (2006).
Aschehoug-villaen i Drammensveien 99; Constance og William Nygaards bolig. Fotograf: Anne-Sophie Ofrim (2009).

Constance Nygaard (født 28. november 1866, død 1931) var en norsk kvinnesakskvinne og mesén.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var yngste datter av konsul Andreas Wiel (1826-1900), grunnleggeren av Saugbrugsforeningen i Halden, og Grethe Constance f. Münster. Hun hadde fem eldre søsken.[1] Hennes farfar var industrigründeren Mads Wiel.

Hun giftet seg med William Nygaard (1865-1952) i 1889. De fikk syv barn.[2] Familien Wiel var den dominerende borgerfamilien i Halden. Wiels formue skulle senere bli et viktig grunnlag for Nygaards forlagsvirksomhet.[3] Constance Wiel arvet en stor formue, mens William Nygaard var filolog uten særlig egne midler. Constances formue gjorde det mulig for Nygaard å etablere forlag. Andreas Wiel var også engasjert i datterens liv og virke, og han ga råd og kapital til svigersønnen. Constances søster Alette giftet seg med Otto Andersen som grunnla Otto Andersens skole i Kristiania. Søstrene Wiel gikk på Natalie Zahles skole i København.[4] Natalie Zahle var en dansk forkjemper for kvinners rett til utdannelse og selvstendighet, og grunnla sin skole i 1851.

Constance og William Nygaard kjøpte i 1894 et hus på adressen Drammensveien 99 i Kristiania. I årene 1902-1904 ombygde de huset ved hjelp av arkitekt Halfdan Berle. Flere av de nye interiørene ble tegnet av arkitekt Henrik Bull.[5] Sammen med søstrene Calla Wiel Nilsen (gift med juristen og politikeren Ingar Nilsen), som bodde i Drammensveien 111, og Petra Fougner, stiftet Constance en musikkforening som øvde hjemme hos Calla og holdt konserter for 50-60 tilhørere hjemme hos Constance.[6]

Da faren døde i 1900 arvet Constance Nygaard gården Rishaugen utenfor Halden. Denne gården ble landsted for familien til Constance og William Nygaard.[7]

Constance og Williams eldste datter Constance Wiel Schram ble forfatter. Deres eldste sønn Mads Wiel Nygaard, som var nummer fem i barneflokken, tok over ledelsen av Aschehoug forlag.

Teknologi og kvinnesak[rediger | rediger kilde]

Constance Nygaard engasjerte seg for samfunnsnyttige oppgaver. Hun mente videre at kvinner skulle ha rett til å delta i samfunnslivet på linje med menn, og delte synspunktene som ble fremmet av datidens kvinnebevegelse. I tillegg var hun opptatt av at teknologiske fremskritt var til gagn også for husarbeidet, og i hennes husholdning ble det tidlig anskaffet både elektrisk vaskemaskin og elektrisk rulle, samt andre tekniske apparater som effektiviserte og lettet arbeidet for de ansatte i familien Nygaard. Det var dessuten Constance som kjøpte og bestyrte familiens bilpark.[8]

Mesén[rediger | rediger kilde]

Hun var selv velbemidlet, og støttet blant annet opprettelsen av Studiehjem for unge pikerSt. Hanshaugen i Oslo. Studiehjemmet ble opprettet på initiativ fra professor Kristine Bonnevie, og finansiert av Constance og hennes søsken. Constance ble nestleder i arbeidskomitéen som etablerte hjemmet (Bonnevie var komiteens leder), og hun fortsatte som nestleder av Studiehjemmets styre fra innvielsen i 1916 til sin død i 1931.

Hun var også en aktiv støttespiller for arbeidsstue for barn, foreningen for hjemløse, det første friluftsteateret på Folkemuseet, Den norske husflidsforening, og Nationalforeningen for folkehelsen. Noen år etter at Studiehjem for unge piker var etablert, engasjerte hun seg i Nanna Michelets prosjekt «Studentsettlementet» på Grünerløkka i Kristiania. Dette var et initiativ inspirert av amerikanske sosiale prosjekter, der studenter drev foreninger eller hjelpetiltak for speidere, mødre, eldre mennesker eller små barn.[9]

Et av de i ettertiden mest kjente sosiale hjelpetiltakene som Constance Nygaard støttet var Emma Hjorts Hjem i Bærum, den gang kalt «Fru Hjorts pleie- og arbeidhjem for aandssvake». Også hennes søster Calla Wiel-Nilsen var blant dem som støttet Emma Hjorts arbeid økonomisk.[10]

Hennes mann var både medlem av styret for Kunstindustrimuseet i Kristiania, og registrert som økonomisk bidragsyter til museumsdriften. Det er sannsynlig at også Constance var engasjert i Kunstindustrimuseets drift, særlig ettersom Constances tre søstre Calla (Wiel-Nilsen), Alette (Wiel Andersen) og Petra (Fougner) ytet økonomisk støtte til museet ved flere anledninger.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tschudi-Madsen, Stephan (1. januar 1988). «Huset forteller sin historie». Ni og nitti. Oslo: Aschehoug. s. 10. ISBN 8203154700. 
  2. ^ «Constance Wiel - Historical records and family trees - MyHeritage». www.myheritage.no. Besøkt 23. april 2017. 
  3. ^ Egil Tveterås. «Norsk biografisk leksikon – William Nygaard - 1». 
  4. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 60. 
  5. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 60–61. 
  6. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 66. 
  7. ^ Rudeng, Erik (1997). William Nygaard: 1865-1952. Oslo: Aschehoug. s. 15. ISBN 8203261116. 
  8. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 62–63. 
  9. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 65–66. 
  10. ^ Fru Hjorts pleie- og arbeidshjem for aandssvake: Tokerud pr. Sandviken station. Kristiania: Institusjonen. 1915. 
  11. ^ Kristiania Kunst-industrimuseum i firti aar. Kristiania. 1916.