Osloskjelvet

Osloskjelvet
	Idd kirke ved Halden ble sterkt skadet i jordskjelvet, men ble reparert.; Foto: Trond Strandsberg
	Basisinformasjon
Dato	23. oktober 1904
Magnitude	5,4 ML
Episentrum	Koster i Skagerrak
Berørte områder	Norge, Sverige, Danmark
	Posisjon
	Osloskjelvet (Sør-Skandinavia)

Osloskjelvet var et jordskjelv som inntraff søndag 23. oktober 1904 klokka 11.27.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Skjelvet ble i størst grad følt i den sørlige delen av Oslofjorden, i området mellom Moss, Halden og Tønsberg, men var også svært merkbart i Oslo, der det blant annet gjorde betydelig skade på Johannes kirke. Med en styrke på 5,4 på Richters skala var dette det nest kraftigste jordskjelvet i Norge inntil jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008.

Jordskjelvet hadde trolig episenter i Skagerrak, rundt halvannen mil fra både Færder i Vestfold, Akerøya i Østfold og Nordkoster i Strömstad. Det kunne føles så langt unna som i Namsos, Pommern (i dagens Polen), Baltikum og Helsingfors. Skjelvet inntraff midt under gudstjenesten, og det oppsto panikk i mange kirker rundt Oslofjorden, i Sverige og i Aalborg i Danmark, men ingen mennesker omkom.

Johannes kirke i Oslo, som sto på et dårlig fundament og hadde sprekkdannelser alt før jordskjelvet inntraff, ble så mye skadet av skjelvet at den ble stengt og senere revet. Idd kirke ved Halden ble også sterkt skadet, men den kunne repareres. I Oslo ble dessuten Olaf Norlis bokhandel i Universitetsgata skadet.

Skjelvet er det sterkeste som har rammet Sverige i moderne tid. Seismografen i Uppsala, som var installert tidligere samme år som den første i Skandinavia, ble så hardt skaket at pendelen hoppet ut av ledd og seismografen ikke kunne måle skjelvet. Det ble imidlertid målt av seismografene i blant annet Dorpat (Tartu), Leipzig, Göttingen, Hamburg og Edinburgh. Mange skorsteiner falt sammen, mindre ras ble utløst, og tsunamier oppsto både på den svenske vestkysten og i Vänern og andre innsjøer. To steder ble usikrede jernbanevogner satt i bevegelse, dog uten at de forårsaket noen ulykker.

(Det) hördes ett starkt buller och marken skakade. Menigheten började resa sig i bänkarna och panik kändes i luften. Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade «För helvete, sitt i kyrkan människer, te' e' bare ett vanligt åskevä'r». Efter högmässan steg kyrkoherden fram på gången och tackade för det rådiga ingripandet: «Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten».
Fra Steneby kyrka i Dalsland, sitert i Svenska Dagbladet