Akerøya
Akerøya er ei øy i Hvaler kommune i Østfold, areal 1,53 km2, og høyeste punkt 33 moh. Øst for Akerøya ligger en liten holme, Festningsholmen, med Akerøy fort fra 1600-tallet. I sagatiden het øya Saltholmen, etter noen grunne poller der det ble utvunnet havsalt.
Øya består av i hovedsak av fjell/granitt og enkelte strandenger og gressletter. Karakteristiske «klover» skjærer gjennom øya flere steder der det vokser godt med småbusker og trær. Det er registrert mer enn 400 plantearter hvorav flere er truede og sårbare. Øya har et rikt fugleliv og er en rasteplass for trekkfugl. I 1978 ble det opprettet et naturreservat for sjøfugl på øst- og vestsiden av øya med ferdselsforbud deler av sommeren. Siden 1961 har Akerøya Ornitologiske Stasjon drevet registrering av fugl. Øya er fra 26. juni 2009 innlemmet i Ytre Hvaler nasjonalpark.
Fram til ca. 1950 var det et gårdsbruk som drev med storfe på øya. Dyreholdet har vært med å holde vegetasjonen nede, men de senere års sauebeite har ikke klart å holde tritt med gjengroing av spesielt einer.
På øyas høyeste punkt er det en redutt, en observasjonspost for fortet på Festningsholmen. Nord for redutten er det funnet flere gravrøyser fra bronsealderen.
Den mest attraktive delen midt på øya er gjort til offentlig friområde med mulighet for telting. Akerøya eies og forvaltes av Staten og Oslofjorden Friluftsråd. Det er et hus på øya. Her bodde i sin tid Johan Borgen. I sommersesongen kan man overnatte i huset gjennom kystleden.[1] Utenom sesongen disponeres huset av Akerøya Ornitologiske Stasjon.
Akerøya har også etterhvert fått to glimrende sandvolleyballbaner. Banene er laget av lokale Hvaler-ungdommer, og har to konkurransenett. Hvert år arrangeres en volleyballturnering som heter "Øya Open".
-
Parti fra Akerøya.
-
Festningsholmen
-
Huset på øya der Johan Borgen hadde tilhold og som nå er kystledhytte.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oslofjordens Friluftsråd om overnatting (kystled) på Akerøya Arkivert 14. mars 2016 hos Wayback Machine.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Schmedling Tor (1987). Hvaler Guiden. Mysen: Metope forlag AS og Hvaler kommune. s. 74-75. ISBN 82-403-0029-4.