Piratvirksomhet ved Somalia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sammensatt bilde av ulike somaliske pirater ombord på MV Faina

Piratvirksomhet ved Somalia har vært en trussel mot internasjonal skipsfart siden starten på borgerkrigen i Somalia tidlig på 1990-tallet. Etter 2005 uttrykte mange internasjonale organisasjoner, blant dem Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og Verdens matvareprogram, stor bekymring for økende piratvirksomhet ved landets kyst. Omfanget av piratvirksomheten gikk noe ned i 2006, men i 2007 tok den seg opp igjen. Som følge av flere kapringer ble det i juli 2008 etablert en korridor i Adenbukta for øst- og vestgående skipstrafikk; The Internationally Recommended Transit Corridor.[1] Formålet med denne korridoren var å gjøre det enklere for patruljerende marinefartøyer å komme raskt frem til skip som ble angrepet av pirater. Piratvirksomheten utenfor Somalia nådde sin topp i 2010 og 2011 med rundt 170 angrep hvert år.[2] Piratene har ved en rekke anledninger begrunnet sin virksomhet med at den var en nødvendig reaksjon på utlendingers ulovlige fiske i somalisk farvann. Typen av skip som ble kapret, viser imidlertid at utsikten til økonomisk gevinst var viktigere enn det påståtte bidraget i bekjempelsen av ulovlig fiske.[3]

Piratangrep mot norske skip[rediger | rediger kilde]

Det første angrepet mot et norsk skip utenfor Somalia skjedde i september 2008 da kjemikalietankeren Bow Cedar tilhørende rederiet Odfjell ble forsøkt kapret. Ved hjelp av kraftige vannkanoner klarte besetningen å hindre at piratene kom om bord. I mars 2009 lyktes piratene med å kapre et norsk skip. Kjemikalietankeren Bow Asir var på vei fra Persiabukten til Mombasa i Kenya da det ble angrepet 490 nautiske mil øst for Mogadishu. Tankeren var leid ut til rederiet Odfjell og ble operert av Salhus Shipping AS i Haugesund. Etter at skipet, som hadde norsk kaptein, hadde vært i piratenes varetekt i litt over to uker, kunne operatørselskapet opplyse at skipet og mannskapet på 27 var satt fri uten at noen var kommet fysisk til skade. Piratene skal etter hva som er opplyst, ha fått om lag 16 millioner norske kroner for å frigi skipet og besetningen.[4] I mars 2010 gjennomførte somaliske pirater en kapring av det norske kjemikalieskipet UBT Ocean tilhørende rederiet Brøvigtank i Farsund. Etter 138 dager i piratenes fangenskap ble mannskapet og skipet frigitt. Nyhetsbyrået Reuters fikk opplyst fra en kaprer at det ble utbetalt 4 millioner amerikanske dollar (tilsvarende omtrent 24 millioner norske kroner) for frigivelsen av skip og mannskap.[5] I august 2010 ble rederiet Odfjell nok en gang utsatt for piratangrep. Piratene lyktes imidlertid ikke med å kapre tankskipet Bow Saga fordi en spansk fregatt kom til unnsetning. De syv piratene ble pågrepet, men løslatt uten videre strafforfølgning.[6]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Piratvirksomheten har bidratt til økte kostnader for skipsfarten og hindret levering av matvarehjelp til landet. De somaliske piratene har mottatt titalls millioner dollar i løsepenger for handelsskip og det bidrar igjen til økt piratvirksomhet.

Den internasjonale gruppen av marinefartøyer, Task Force 150, opprettet i august 2008 et patruljeområde i Adenbukta for å redusere piratvirksomheten. I tillegg til denne gruppen er marinefartøy fra India, Russland, Folkerepublikken Kina og Japan på patrulje i området.

I desember 2010 var rundt 600 sjøfolk gisler hos de somaliske forbryterne, det er imidlertid lite internasjonal oppmerksomhet på deres skjebne og problemet. Ifølge skipsreder Herbjørn Hansson kommer dette av at gislene ikke er vestlige. «Hadde det vært vestlige sjøfolk blant de 600 gislene som nå holdes av pirater i Aden, ville det blitt et forferdelig spetakkel», tror Herbjørn Hansson.[7]

Norsk innsats mot piratvirksomheten[rediger | rediger kilde]

Som en stor skipsfartsnasjon var det en klar forventning både internasjonalt og i den norske rederinæringen om at Norge fulgte opp FNs sikkerhetsråds oppfordring i resolusjon nr. 1816 av 2. juni 2008 om å bidra til økt innsats mot piratvirksomheten utenfor Somalia.[8] Det første norske bidraget var fregatten KNM «Fridtjof Nansen», som deltok i patruljering i Adenbukta fra august 2009 til januar 2010 som en del av EU-styrken Operasjon Atalanta. Noe over ett år etter at KNM Fridtjof Nansen hadde avsluttet sitt oppdrag, besluttet regjeringen å bidra med et militært overvåkingsfly i den NATO-ledede Operasjon Ocean Shield. Flyet hadde base på Seychellene i Det indiske hav fra september til desember 2011, og var ett av i alt åtte overvåkingsfly som bidro med informasjon som kunne benyttes av et trettitalls marinefartøy, og som også kunne benyttes for å dirigere handelsfartøy utenom områder der pirater lå klare for nye kapringer. Norges andre bidrag til Operasjon Ocean Shield var fregatten KNM «Fridtjof Nansen», som også denne gangen deltok i seks måneder. Oppdraget varte fra juni til desember 2013. På landsiden har Norge bidratt med mer langsiktig bistandsarbeid for å stabilisere forholdene i landet. Norge har også bidratt i arbeidet mot piratvirksomheten med personell til prosjekter i regi av FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og den sivile EU-misjonen EUCAP Nestor.[9]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stein Vale: "Piratvirksomheten utenfor Somalia", s. 625 i Straff & frihet, Festskrift til Tor-Aksel Busch, Gyldendal, 2019.
  2. ^ https://eunavfor.eu/key-facts-and-figures/. 
  3. ^ Hansen, Stig Jarle: Piracy in the greater Gulf of Aden. NIBR-rapport, 2009.
  4. ^ Vale: s. 625-626 (Gyldendal, 2019)
  5. ^ Vale: s. 628 (Gyldendal, 2019)
  6. ^ «VG Nett 4. august 2010». 
  7. ^ «Piratene bare ler», artikkel i Aftenposten, 23. desember 2010
  8. ^ Vale: s. 635 (Gyldendal, 2019)
  9. ^ Vale: s. 637-638 (Gyldendal, 2019)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]