Ole Christian Thistedahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Christian Thistedahl
Født15. august 1813
Norge Kristiansand
Død2. juli 1876 (62 år)
Beskjeftigelse Oversetter
Nasjonalitet Norge
Signatur
Ole Christian Thistedahls signatur

Ole Christian Thistedahl (født 15. august 1813 i Kristiansand[1], død 2. juli 1876 samme sted[2]) var en norsk bibeloversetter.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Karen Knudsdatter og Johannes Thistedahl som kom fra Teistedal på østsiden av Fedafjorden i Vest-Agder[3]. Foreldrene flyttet til Kristiansand hvor Ole Christian ble født og vokste opp. Allerede 10 år gammel begynte han på Christianssands Kathedralskole[4]. Han var flink på skolen og ble omtalt som

«Klassens stadige Dux, Christian Thistedahl, søn af en Almueskole-Lærer der i byen. Han var et Mønster paa Flid og Orden; altid havde han 1 eller udmærket Godt til Karakter i alle Fag. Hans Opførsel i Klassen var ligesaa exemplarisk som hans Flid».

Slik ble han omtalt av medelev Andreas Munch[5]. I 1830 ble han dimittert som preseterist fra skolen i Kristiansand og overført til Universitetet i Kristiania[6]. Året etter tok han examen philosophicum, også det med beste resultat[7]. Han ble cand.theol. i 1834 og drev med privat veiledning av studenter. Det var mange studenter på den tiden, og etter at både Stener Johannes Stenersen og Svend Borchmann Hersleb var døde, var det stort behov for forelesninger. Han samlet studenter hjemme hos seg, og hybelen gikk under navnet «Thistedahls Universitet»[8]. Allerede som 22-åring fikk han tilbud om en lærerstilling ved det teologiske fakultet, enten som lektor eller professor, men han takket nei. Det samme skjedde to ganger til, og hver gang takket Thistedahl nei. Han ville heller hjem til fødebyen Kristiansand[9].

Så fikk Ole Christian Thistedahl først en stilling som hjelpelærer i morsmål og latin fra 1837–1838[10], deretter drog han til Göttingen på studiereise sammen med Knud Jørgensen, returnerte til Kristiania for å livnære seg som manduktør fra 1839–1842[11].

Fra 1842 ble han adjunkt ved Kristiansand katedralskole. I perioden 1849–55 var han i Kristiania, opptatt av studier for en bibeloversettelse og som veileder for teologer.

Hans oversettelse av Det gamle testamentes kanoniske bøker (1869) og apokryfe bøker (1873) ble tatt opp i Bibelselskapets bibel i 1888. Thistedahls oversettelse av Det nye testamente er deponert i Universitetsbiblioteket.

En anekdote om Thistedahl[rediger | rediger kilde]

Torleiv Hannaas forteller i minneordet om Hans Ross en anekdote om Thistedahl:

Han var av bondeætt fraa Teistedalen i Kvin, hadde teke artium, andre-eksamen og teologisk embættseksamen og aldri fenge andre karakterar enn blank ein. Han vart boden professorembætte daa han var 22 aar gamall, og mange gonger sidan. Men alltid sa han nei. Han vilde, heller vera adjunkt i fødebyen sin.
Det var han som sette dei tyske professorane i slik undring. Paa ei ferd i Tyskland høvde han ein gong til aa sitja i same vogn som nokre lærde professorar. Dei kom i røde med utlendingen, men visste inkje kven han var. Sidan tok dei til aa dryfta eit vitskaplegt spursmaal seg imillom, og daa tala dei latin. Men Thistedahl la sitt ord med i laget – paa rein ciceroniansk latin. Daa slo dei yver i græsk. Aa ja, han fylgde med der òg. Endeleg tok dei til aa tala hebraisk. Og daa kom Thistedahl fyrst i sitt rette element. Men daa vart professorane forstøkte. Den eine av dei spratt upp, bøygde seg for framandkaren og sa: ”Mitt namn er Franz Delitzch. Torer eg spyrja kven me hev den æra aa tala med?” Og endaa meir forstøkte vart dei, daa dei fekk vita at denne høglærde mannen var ein skulemeister fraa Noreg[12].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristiansand domprosti (1818). «Ministerialbok nr. A 3, 1778–1818, s. 680–681». Besøkt 19. april 2017. 
  2. ^ Kristiansand domprosti (1880). «Klokkerbok nr. B 13, 1871–1880, s. 524». Besøkt 19. april 2017. 
  3. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 1
  4. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 10
  5. ^ Andreas Munch (1890), side 577
  6. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 13 og 15
  7. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 16
  8. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 26
  9. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 32–46
  10. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 47–54
  11. ^ Oluf Kolsrud (1913), side 71
  12. ^ Torleiv Hannaas (1915. Elektronisk utgåve 2003 ved Jon Grepstad). «Hans Ross. Nokre minneord. (Frå «For Bygd og By», sundag 2. mai 1915 og 16. mai 1915)». Besøkt 19. april 2017.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oluf Kolsrud (1913). Bibeloversætteren Christian Thistedahl 1813–1876. Christiania: Det norske bibelsælskabs forlag. 

Kilder[rediger | rediger kilde]