Olav Ljøsne
| Olav Ljøsne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1953[1] | ||
| Beskjeftigelse | Næringslivsleder, politiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Ljøsne (født 1953 i Vågå) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker.
Han er utdannet Cand. Mag. fra Universitetet i Oslo i 1978 med tilleggsstudier i Arabisk språk og internasjonal politikk.
Olav Ljøsne var leder i Norges Unge Venstre 1976–1979 og satt i samme periode i partiet Venstres styre. Han var generalsekretær for Norges Unge Venstre 1975–1976 og sekretariatsleder for Venstres Stortingsgruppe i 1976–1977. Han hadde internasjonale lederroller European Liberal Youth og International Federation of Liberal Youth og var også styremedlem i Foreningen Norden og Norges Gymnasiastsamband. Olav Ljøsne satt i Oslo bystyre i perioden 1979–1983 og var regjeringsoppnevnt medlem av Statens Ungdomsråd 1979–1982.
Olav Ljøsne var ansatt i Handelsdepartementet fra 1978–1981, siste året som byråsjef da utenriksøkonomi ble underlagt Utenriksdepartementet, og var prosjektengasjert i Norges Eksportråd 1981–1982. Han var utsending ved de norske ambassadene i Irak, Saudi Arabia og Iran fra 1982 til 1989. Han hadde ulike lederstillinger for Shell fra 1989 i Oslo, Stockholm, Haag, Lagos, London, Washington frem til 2014.
Ljøsne var direktør for olje og gass i Burson-Marsteller Norge i 2014–2016.
Olav Ljøsne ble valgt til styreleder i Blodkreftforeningen i 2018[2] i 2023 ble han styreleder i Solgården.[3] Han har innehatt flere styreverv både i Norge og internasjonalt, blant annet i Den Norske Klub i London og Afrika-rådet for the Woodrow Wilson Center.
Ljønse er bidragsyter til boken Energy Futures[4], utgitt ved IMD, Lausanne i 2007.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Proff, besøkt 18. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nytt styre i Blodkreftforeningen». blodkreftforeningen.no. 13. mai 2018. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 17. april 2020.
- ^ «Om oss | Solgården». 6. januar 2020. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Boscheck, R., red. (2007). Energy Futures (på engelsk). Palgrave Macmillan UK. ISBN 978-0-230-01367-4.