Instrumentflygeregler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Flyging etter instrumentflygeregler (IFR, fra engelsk Instrument flight rules) er flyging i henhold til Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) F 1-5, Instrumentflygeregler samt tilleggsbestemmelser og eventuelle tillatte unntak.

Flyging i henhold til instrumentflygelegler betyr at flybesetningen navigerer etter instrumenter og kan dermed fly fra A til B i nesten «all slags vær».

Flyene navigerer da etter radiohjelpemidler som baserer seg på bakkestasjoner som NDB, VOR og DME (sivilt), og TACAN (militært). Etterhvert har navigasjon etter satellittnavigasjon med GPS (amerikansk) og/eller GLONASS (russisk) blitt stadig mer utbredt.

I tillegg til å navigere til og fra selve posisjonen til navigasjonshjelpemidlene, er det definert såkalte veipunkt / IFR-meldepunkter definert ut fra retning og avstand fra et navigasjonshjelpemiddel og/eller ut ifra punktets geografiske posisjon ut ifra lengde- og breddegrader. Slike meldepunkter får sin egen 5 bokstavbetegnelse som er et ord som er fonetisk enkelt, klart og lett å forstå på flyradioen. Omkring Gardermoen finnes SUMAK (på svenskegrensen ved Chalottenberg), MOSAS og KOLAB (ved Helgøya i Mjøsa) og (ved Meråker:) MERAK.

Alternativet til IFR flygereglene er VFR, visuelle flygeregler. De definerer hvor langt flyet må være unna skyer i forhold til hvilke luftromklasser flyet er i.