Norsk militærbasepolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk militærbasepolitikk er nedfelt i den såkalte baseerklæringen av 5. mars 1949, mens Einar Gerhardsen var statsminister, som et tilsvar til at Sovjetunionen advarte Norge mot å slutte seg til NATO. Før Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten den 4. april 1949, erklærte den norske regjering at den ikke ville tiltre noen overenskomst med andre stater som forpliktet oss til å åpne baser for fremmede styrker på norsk område så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep.[1]

Erklæringen[rediger | rediger kilde]

Den norske regjering ber sovjetregjeringen være forvisset om at Norge aldri vil medvirke til en politikk som har aggressive formål. Den vil aldri tillate at norsk område blir brukt i en slik politisk tjeneste. Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Norge og Russland har levet fredelig ved siden av hverandre som granneland i uminnelige tider og den norske regjering er forvisset om at Sovjet-Samveldets regjering kjenner vårt lands ubrutte tradisjoner i arbeidet for fred og våre ønsker om å stå i et vennskapelig forhold til alle fredselskende folk...

Den norske regjering har gjennomgått Sovjet-Samveldets regjerings siste erklæring med oppriktig vilje til å forstå og til å komme imøte ønsket om at det må herske klarhet i naboforholdet mellom de to land. Det ønsker derfor å gjenta på den mest kategoriske måte at den hverken vil medvirke til en politikk som har aggressive formål eller åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Den ønsker videre å fastslå at vurderingen av om det foreligger trusler om angrep mot vårt land ikke i noe tilfelle vil bygge på løse og provokatoriske rykter. Bare kjensgjerninger skal danne grunnlaget for avgjørelsen av hvilke skritt som bør tas til landets forsvar, og det er selvsagt den norske regjerings egen vurdering det her er tale om. [2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Norsk forsvarshistorie

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]