Norman Iversen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norman Iversen
Norman Iversen.jpeg
Norman «Birger» Iversen.
Født15. oktober 1910
Bergen
Død1964
Bergen
Parti NKP
NasjonalitetNorge
Medlem avOsvald-gruppen

Norman Iversen (født 15. oktober 1910 i Bergen, død 1964 samme sted) var en norsk sabotør og motstandsmann mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Iversen hadde bakgrunn som sjømann, og var før krigen tilknyttet den såkalte Wollweber-gruppen, som alt da drev sabotasje mot Hitler-Tyskland.[1] I likhet med mange andre i denne organisasjonen hadde Iversen kjempet mot Franco under borgerkrigen i Spania.[2] Han var blitt rekruttert av Martin Hjelmen i 1938, og utgjorde sammen med Frank Nilsen og Leif Myrmel Wollwebers kjernegruppe i Bergen.[3]

Under okkupasjonen fortsatte den norske delen av Wollveber-organisasjonen, og utviklet seg til det som etter hvert ble kjent som sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppen, ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. I dette illegale arbeidet var Iversen sentral - under dekknavnet «Birger».[4]

Under avhørene av en fange klarte tyskerne 9. april 1942 å presse fram opplysninger om Iversens identitet. Sipo i Bergen ble sendt for å pågripe ham, men lykkes ikke. Hans kone fortalte at han var «på påsketur» og hun ble selv arrestert. Da tyskerne først fikk navnet hans fant de også opplysninger om ham i det gamle overvåkingsarkivet i Bergen, og avdekket både hans innsats i Spania og opplysninger om at han hadde vært i Moskva før krigen.[5] Nå var Iversen blant sabotørene tyskerne lette etter når de slet med problemet: «Terrorgruppe in Norwegen».[6]

I oktober 1942 flyktet Iversen til Sverige. I lag med Myrmel returnerte han imidlertid tidlig på høsten året etter til Norge for å fortsette motstandsarbeidet.[7]

I 1943 ble det holdt et møte om situasjonen på Vestlandet, med sentrale folk fra NKP til stede, blant andre Thorkild Jakobsen, Ørnulf Egge og Peder Furubotn. De møtte Iversen og Asbjørn Sunde i Osvald-gruppens daværende hovedkvarter på Einastranda, og besluttet blant annet at Iversen skulle dra til Bergen for å reorganisere sabotasjegruppen i byen.[8]

Iversen deltok selv i en rekke dramatiske oppdrag, blant annet i aksjonen mot Modum Sparebank i april 1944.[9] og den dramatiske forflytningen av Osvald-gruppen fra Eina til Randsfjorden.[10]

Han likviderte Günter Scheskat natt til 1. mai 1944. Scheskat var østerriksk desertør som var overført til gruppa av Furubotn.[11]

Da Asbjørn Sunde i 1944 demobiliserte Osvald-gruppen og sendte de fleste av sine folk til Sverige fortsatte Iversen motstandsarbeidet i Bergen. Der var sabotasjeorganisasjonen etter hvert blitt underlagt britiske, hemmelige SOE.[12]

Etter krigen var Iversen med i ledelsen av NKP i Bergen i årene fra 1948 til 1952.[13]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009, side 172, 195, 213, 224. ISBN 978-82-430-0467-2.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 57, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  2. ^ Side 90, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  3. ^ Side 164, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  4. ^ Side 241, Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Spartacus (2011)
  5. ^ Side 224, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  6. ^ Side 326, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  7. ^ Side 319, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  8. ^ Side 284, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  9. ^ Side 181, Asbjørn Sunde: Menn i mørket, Spartacus 2011
  10. ^ Side 229, Asbjørn Sunde: Menn i mørket, Spartacus 2011
  11. ^ Side 205. Asbjørn Sunde: Menn i mørket, Dreyers forlag, Oslo (1947)
  12. ^ Side 322, Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget 1997
  13. ^ Om Iversen på nettstedet abergen.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)