Norges grunnlov § 115

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Norges grunnlov § 93)
Hopp til: navigasjon, søk

§ 115 i Norges grunnlov (tidligere § 93) gir bestemmelser for hvor stort flertall som kreves i Stortinget for å godkjenne inngåelse av internasjonale traktater som innebærer avståelse av konstituert kompetanse (slik som lovgivende, utøvende eller dømmende kompetanse i Norge). Paragrafen bestemmer at tre fjerdedeler av et storting hvor minst to tredjedeler av representantene er til stede må stemme for inngåelsen av en slik traktat (såkalt kvalifisert flertall). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer avståelse fra konstituert kompetanse, benyttes Norges grunnlov § 26.

Paragrafen ble brukt i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen fordi avtalen ga ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker.[1]

I 2004, 2008 og 2012 ble forslag fremmet for å endre paragrafen slik at et mindre flertall kreves. Forslaget har blitt nedstemt i hver periode.[trenger referanse] Forslaget er blant annet sentralt i EU-debatten. [2]

Paragrafen ble flyttet fra § 93 til § 115 i 2014.[3]

Paragrafens nåværende tekst[rediger | rediger kilde]

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Grunnloven § 93 mv.». «Da EØS-avtalen ble inngått, anså man det nødvendig å kreve Stortingets samtykke etter Grunnloven § 93 fordi ESA fikk myndighet til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker, se Ot.prp. nr. 100 (1991–92) s. 344 sp. 1, jf. s. 340–341.» 
  2. ^ Ingen god ide å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU[død lenke], Wøyen, Anne Tingelstad, SP, Februar 2012.
  3. ^ -https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_6#§115

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jusstubbDenne jusrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.