Norges Grunnlov § 6

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norges Grunnlov § 6 er den sjette paragrafen i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Paragrafen definerer reglene for arveberettigelse til den norske kongetronen. Paragrafen er blitt endret tre ganger: Første gang ved beslutning 18. november 1905, andre gang ved grunnlovsbestemmelse av 29. mai 1990, kunngjort ved resolusjon 13. juli 1990 nr. 550, og tredje gang 2. februar 2006 ved resolusjon av 3. mars 2006 nr. 270.

Paragrafens opprinnelige ordlyd fra 17. mai 1814 var:

Den udvalgte Konges, i lovligt Ægteskab avlede, mandlige Livsarvinger ere arveberettigede i den Orden, forrige § foreskriver, saa at Riget stedse bliver udeelt hos Een; hvorimod de øvrige Prindser, til hvilke Tronen ved Arv kan komme, bør nøies med den dem af Storthinget tilstaaende Apanage, indtil Arveordenen kommer til dem.[1]

I 1990 førte en grunnlovsendring til at det ble lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn, under forutsetning av at dette ikke begrenset noen som allerede hadde ervervet denne arveretten.[2] Endringen ble vedtatt av Stortinget den 29. mai 1990, og ble kunngjort ved resolusjon av 13. juli 1990 nr. 550, fremmet av Justis- og politidepartementet.[3] Ordlyden i § 6 ble da endret til:

Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre.

Blandt Arveberettigede regnes ogsaa den Ufødte, der strax indtager sit tilbørlige Sted i Arvelinjen, naar hun eller han fødes til Verden.

Dog tilkommer Arverett ikke nogen som ikke er født i ret nedstigende Linje fra den sidst regjerende Dronning eller Konge eller dennes Søster eller Broder, eller selv er dennes Søster eller Broder.

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere født tidligere end [Aa]ret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

Den 2. februar 2006 vedtok Stortinget en Grunnlovsendring, kunngjort ved resolusjon av 3. mars 2006 nr. 270,[4] fremmet av Justis- og politidepartementet, som endret en rekke paragrafer, deriblant § 6. Endringen innebar retting av språklige feil,[4] men endret ikke paragrafenes juridiske innhold. I § 6 ble fjerde og femte ledd endret til:

Naar en til Norges Krone arveberettiget Prinsesse eller Prins fødes, skal hendes eller hans Navn og Fødselstid tilkjendegives førstholdende Storthing og antegnes i dets Protokol.

For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjælder dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtagen den 18de November 1905. For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1990 gjælder ligevel at Mand gaar foran Kvinde.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grunnloven fra 1814. Grunnloven undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814, Stortinget.no
  2. ^ Innst.S.nr.179.(1989-90): Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen angående forslag fra Kaci Kullmann Five, Astrid Nøklebye Heiberg, Annelise Høegh, Rolf Presthus, Jan P. Syse og Kåre Willoch til endringer i Grunnlovens §§ 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47 og 48 (lik arverett til Kronen for personer av begge kjønn) og forslag fra Stein Rognlien, vedtatt til fremsettelse av Inger Pedersen, til endring av Grunnlovens § 6 (arverekkefølgen til Kronen).
  3. ^ Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelser om endring av Grunnlovens § § 3, 6, 7, 34, 35, 36, 41, 44, 47, 48, 63, 69, 70, 71, 72, 73, 75, 79, 80 og 112 Kunngjort ved Kronprinsreg.res. 13. juli 1990
  4. ^ a b c FOR-2006-03-03-270: Kunngjøring av Grunnlovsbestemmelser om endringer av Grunnloven §§ 3, 6, 12, 14, 26, 41, 50, 60, 63, 68, 75, 87, 93, 110 og 110 a.
  5. ^ [1]