Nordre Bergenhus amt
Nordre Bergenhus amt var et norsk underamt til Bergen stiftamt, som ble skilt ut fra Bergenhus amt i 1763. Initiativet til delingen kom fra Joachim de Knagenhielm (1727–1796), jurist fra Kaupanger i Sogn og Fjordane. Han hadde siden 1760 tjenestegjort som fullmektig hos stiftsamtmannen i Bergen, Ulrik Frederik de Cicignon og var således dennes nærmeste medarbeider og fortrolige. Knagenhielm ønsket seg raskt et eget amtmannsembede og etter et par år med brevskrivning til kongen i København ble Nordre Bergenhus amt dannet av de fire fogderiene i Nordfjord, Sunnfjord, Ytre Sogn og Indre Sogn.[1]
Den første amtmannen ble naturlignok Knagenhielm, som styrte amtet fra slektgården i Kaupanger til 1771, da han ble forflyttet nordover til amtmannsstillingen i Nordlands amt. Bakgrunnen var at Knagenhielm-slekten på denne tiden eide store deler av Sogn, og amtmannen Knagenhielm kom støtt og stadig i dobbeltrolle som embedsmann og stor landeier.
Den neste amtmannen i Nordre Bergenhus, Magnus Theiste, hadde bosted i Bergen, og amtet ble styrt derfra frem til midt på 1800-tallet. Dette falt etter hvert ikke i god jord lokalt:
Da Amtmands-Embedet i Nordre Bergenhus nu igjen er ledigt, saa vilde det være ønskeligt, om regjeringen lod Aspiranterne vide, at Amtmanden ikke for Fremtiden kan vente, at der vorder seet gjennem Fingre med, at han bosætter sig udenfor sin Embedskreds i den flere Mile fra Amtets Grændse beliggende Bye Bergen. Skeer ikke dette, saa vil det rimeligvis atter blive Tilfældet at denne Embedsmand, ligesom mange af hans Formænd, tager Bopel i Bergen hvor det er ret behageligt at være, og naar der saa ankes paa denne Uskik, saa kan han med nogen Føie paaberobe sig, at der heller ikke kunde være noget imod at han holde paa samme sted som disse.[2]
Christian Ulrik Kastrup overtok embedet i 1833. Han var også først bosatt i Bergen, men flyttet til Lærdal i 1843. I 1861 ble Johan Collett Falsen utnevnt til amtmann, han bodde først på Loftesnes i Sogndal, deretter i Bergen, før han høsten 1862 flyttet til Leikanger, nærmere bestemt på Nybø, der bygningene nå kjent som Fylkesmannsgarden ligger. Året etter overtok staten gården, og med dette ble Nybø statlig embedsgård for amtmannen i Nordre Bergenhus amt. Således har Leikanger vært fast amtssete fra 1862, 99 år etter at amtet ble opprettet.
Ved kgl.res. av 23. desember 1773 ble Gulen prestegjeld overført fra Nordhordland prosti i Søndre Bergenhus amt til Sogn prosti i Nordre Bergenhus.[3] Dette utgjorde senere Gulen herred.
Fra 1. januar 1919 heter det Sogn og Fjordane fylke, og fra 1. januar 2020 inngikk Sogn og Fjordane fylke i Vestland fylke, på sett og vis en reversering av delingen i 1763.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sogn og Fjordane fylke – oppretta i 1763, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- ^ «Morgenbladet 1833.02.13». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 18330213. s. 3. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ Rygh, O. (Oluf) (1919). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 198.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Liste over Sogn og Fjordanes fylkesmenn som inkluderer amtmenn i Nordre Bergenhus amt.