Nils Vogt (1859–1927)
| Nils Vogt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1859 | ||
| Død | 27. juni 1927 (67 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, litteraturkritiker, journalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Niels Petersen Vogt | ||
| Søsken | Benjamin Vogt Arne Vogt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen | ||
Nils Vogt (født 27. oktober 1859 i Bergen, død 27. juni 1927 i Aker) var en norsk pressemann.
Biografi[rediger | rediger kilde]
6.11.1884 inngikk Vogt ekteskap med Helena Andrea Ottesen (30.11.1861–6.5.1906), datter av høyesterettsassessor Peter Vogt Ottesen (1820–1916) og grosserer Hans Gulbransons (1787-1868) eldste datter, Regine (Ginni) Amalie Gulbranson (1830–1876).[1]
Nils Vogt var sønnen til amtmannen og statsråden Niels Petersen Vogt (1817–94). Nils Vogt ble medarbeider i Morgenbladet fra 1884, der han var sjefredaktør 1894–1913 og siden teater- og litteraturanmelder 1913–27. Vogt utvidet Morgenbladets virksomhet og la vekt på kulturstoffet. Hans redaksjonelle artikler ved unionsoppløsninga i 1905 hadde stor betydning for Høyres oppslutning om Christian Michelsens regjering da. I 1910 tok Nils Vogt initiativ til å opprette Norsk Presseforbund, der han selv var formann fram til 1912. Han var også formann i Den konservative Presseforening i periodene 1892–1898 og 1906–1909. Han utga blant annet bøkene Fra far til datter, smaa søndagsbreve (1910) og Under Frieles haand og paa egen (1913).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rune Ottosen. «Noils Vogt». Norsk Biogtrafisk Leksikon. Besøkt 7.4.2024. «Gift 6.11.1884 i Kristiania med Helena Andrea Ottesen (30.11.1861–6.5.1906), datter av høyesterettsassessor Peter Vogt Ottesen (1820–1916; se NBL1, bd. 10) og Regine Amalie Gulbranson (1830–76).»
Se også[rediger | rediger kilde]
- Slekta Vogt