Arne Vogt
| Arne Vogt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1848 Oslo | ||
| Død | 27. jan. 1935 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Niels Petersen Vogt | ||
| Søsken | Benjamin Vogt Nils Vogt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arne Vogt (født 3. november 1848 i Christiania, død 27. januar 1935) var en norsk jurist og høyesterettsdommer. Han var også ordfører i Kristiansand.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av stiftamtmann Niels Vogt og Karen Magdalene Arntzen. Etter å ha gått ut av Kristiansand katedralskole ble han cand. jur. i 1870, og fikk året etter autorisasjon som overrettssakfører. I de følgende årene hadde han praksis i Farsund og senere i Kristiansand.
I 1901 ble han utnevnt til sorenskriver i Larvik. Fra 1904 var han ekstraordinær assessor i høyesterett, hvor han fra 1911 var ordinær assessor. Han gikk av for aldersgrensen i 1918.
Vogt var medlem av kommunestyret i Kristiansand fra 1883 til 1894 og fra 1897 til 1901, og var byens ordfører fra 1892 til 1894. Han var en av stifterne av Kristianssands Grundlovsforening (Kristiansand Høyre) og formann i foreningen fra 1883 til 1900.
Han skrev en del anonyme politiske artikler i Christianssands Tidende og i Morgenbladet. Blant annet ved hjelp av sine egne notater fra universitetet var han en av utgiverne av A. M. Schweigaards Forelæsninger over Romerretten.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1897.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening.
- Finne-Grønn, S.H. (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905. Den norske sakførerforening. ISBN 8272350246.