Akheloos (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akhelóos
Αχελώος

Kart over Akhelóos
Leia til Akheloos

Land Hellas Hellas
Lengde 217 km
Start Pindosfjella i Trikala prefektur
  – Høyde ca, 2 000 moh.
Munning Det joniske havet
Sideelver Aspropotamos, Agrafioti, Megdova

Akhelóos (gresk: Αχελώος), også kalt Achelous eller Acheloos, er en elv vest i Hellas. Den er 217 km lang og den nest lengste elven i Hellas etter Aliakmonas. Elva dannet i antikken grensen mellom Alarnania og Aitolia. Akheloos munner ut i Det joniske hav. Elveguden i gresk mytologi, Akheloos, er oppkalt opp etter elven.

Akhelóos

Elva har i dag sitt utspring i prefekturet Trikala ved Lakmos i Pindosfjellene i en høyde på ca. 2 000 moh. Den første sideelven, Aspropotamos, betyr «hvit elv». Elven renner langs grensen til prefekturet Arta, som også er grensen til periferien Ipiros. Den renner senere langs grensen til Karditsa i øst og Aitolia og Akarnania i vest, og et par kilometer senere med Evrytania i øst. På veien møter den blant annet sideelvene Agrafioti og Megdova. Akhelóos renner ut i et reservoar og videre vest for Panaitolikofjellene. Vest for Agrinio renner den ut i et myrområde der den krysses av en to km lang bro på E55. Elva munner ut i Det joniske hav og delvis ut i Patrasbukta via Messolongilagunen vest for Messolongi.

Tidligere navn på elven var Thoas, Thestios og Axenos.

Kraftutbygging[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene startet konstruksjonen av Kremasta-demningen på grensen mellom Aitolia og Akarnania og Evrytania. Det tok flere år å fullføre prosjektet, som fra 1966 overflømte de vestlige delene av prefekturet Evritania og særlig jordbruksmarkene til småbyen Alevrada, der folketallet ble sterkt redusert. Demningen blir benyttet til produksjon av vannkraft og gir strøm til vestlige og sentrale områder av Hellas. Lenger nede i elven ligger demningene Katsiki og Stratos.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]