Nevil Sidgwick
| Nevil Sidgwick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1873[1][2][3] Oxford | ||
| Død | 15. mars 1952[1][2][3] (78 år) Oxford | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker | ||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Christ Church Rugby School | ||
| Doktorgrads- veileder | Hans von Pechmann | ||
| Far | William Carr Sidgwick[4] | ||
| Mor | Sarah Isabella Thompson[4] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | Royal Society (1922–) American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1922)
Royal Medal (1937) Bakerian Lecture (1940) Liversidge Award (1941)[5] Longstaff Prize (1945)[6] Royal Society Bakerian Medal | ||
Nevil Vincent Sidgwick (8. mai 1873–15. mars 1952) var en britisk teoretisk kjemiker som ga viktige bidrag til teorien om valens og kjemisk binding.[7][8]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Sidgwick ble født i Park Town i Oxford som den eldste av to barn av William Carr Sidgwick, foreleser ved Oriel College, og Sarah Isabella (født Thompson). Morens onkel var Thomas Perronet Thompson.
Han ble utdannet ved Summer Fields School, men etter et år gikk han på Rugby School i 1886. Derfra ble han valgt til et åpent stipend i naturvitenskap ved Christ Church, Oxford. Han fikk en første i 1895, og fortsatte med å få en ny først i Greats i 1897, en veldig sjelden bragd. Hans hovedinteresse var imidlertid vitenskap, og han tilbrakte litt tid i Wilhelm Ostwalds laboratorium i Tyskland, hvor han ble syk og måtte reise hjem. Han kom tilbake til Tyskland høsten 1899, denne gangen i Hans von Pechmanns laboratorium ved Universitetet i Tübingen. Hans forskning på derivater av aceton-dikarboksylsyre resulterte i at han ble tildelt en DSc i 1901.
Sidgwick ble valgt til et stipend ved Lincoln College, hvor han ble bosatt i oktober 1901 og forble resten av livet.[9]
I 1914 var Sidgwick et av medlemmene i partiet valgt til å representere British Association for møtet i Australia.[10] 1. juli satte han seil på jomfruturen til Euripides fra London til Brisbane, og gikk av land ved Adelaide.[11] En førsteklasses passasjer var Sir Ernest Rutherford, som ble riddet det året. Sidgwick ble en hengiven av fysikeren, og ville ikke høre noen kritikk av ham de senere årene.[9] På hjemreisen, via Penang, i november 1914, var en medpassasjer på Kashima Maru astronom og fysiker professor A Eddington.[12]
Sidgwick ble absorbert av studiet av atomstruktur og dens betydning i kjemisk binding. Han forklarte bindingen i koordineringsforbindelser (komplekser), med en overbevisende redegjørelse for betydningen av dativbindingen. Sammen med studentene demonstrerte han eksistensen og den omfattende betydningen av hydrogenbindingen. Han ble valgt til medlem av Royal Society i 1922.<[9]
I 1927 foreslo han den inerte pareffekten som beskriver stabiliteten til tyngre p-blokkatomer i en oksidasjonstilstand to mindre enn maksimumet. I 1940 korrelerte hans Bakerian-forelesning med Herbert Marcus Powell molekylær geometri med antall valenselektroner på et sentralt atom.[13] Disse ideene ble senere utviklet til VSEPR-teorien av Gillespie og Nyholm.
Omfanget og betydningen av hans undersøkelser førte til internasjonal berømmelse for Sidgwick. Han reiste til Toronto for et British Association-møte i 1924,[14] og utforsket mye av det vestlige Canada. Et nytt BA-møte i 1929 tok ham til Cape Town og deretter Dar es Salaam, Zanzibar, og hjem via Aden og Suez. To år senere skulle han tilbringe et semester ved Cornell University, i New York og Princeton University. Cornell forsynte ham
“med all luksus som et amerikansk laboratorium kan tilby. To kontorer, fire telefoner, et privat laboratorium og en stenograf, alt for meg selv. . . Det er et fantastisk sted, med mye godt arbeid pågår, og alle er veldig snille, slik at jeg kan se at jeg kommer til å ha det veldig hyggelig her. ”[9]
Hans opphold i Ithaca ble etterfulgt av en 10 000 mil tur vestover og tilbake via Yellowstone nasjonalpark, Buffalo, Ottawa og Quebec.
Tilbake i Oxford konsentrerte han seg så mye han kunne om nye bøker og revisjoner til tidligere, men ble omdirigert av sin tjeneste i flere komiteer. Han hadde flere turer til USA på 1930-tallet og senere, og kulminerte med en reise på Britannic fra Liverpool til New York 27. juli 1951. Han fikk en varm mottakelse på American Chemical Society-møtet i New York i begynnelsen av september., som tidligere hadde hatt sjansen til å besøke Oak Ridge National Laboratory.
Sidgwick døde, ugift, på Acland Nursing Home, Oxford, 15. mars 1952, og etterlot seg effekter verdt 67.000 pund.
Sidgwick-laboratoriet i Dyson Perrins-laboratoriet for organisk kjemi og Sidgwick Close Inorganic Chemistry Laboratory ved University of Oxford ble oppkalt etter ham.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nevil Vincent Sidgwick, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nevil-Vincent-Sidgwick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Nevil Vincent Sidgwick, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sidgwick-nevil-vincent[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b57gnm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rsc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sidgwick, N. V. (15. oktober 1937). «MOLECULES». Science. 2233 (engelsk). 86: 335–340. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.86.2233.335. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ Sidgwick, N. V. (13. mars 1931). «THE RELATION OF PHYSICS TO CHEMISTRY». Science. 1889 (engelsk). 73: 269–276. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.73.1889.269. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ a b c d Tizard, Henry Thomas (1. november 1954). «Nevil Vincent Sidgwick, 1873-1952». Obituary Notices of Fellows of the Royal Society. 1. 9: 236–258. doi:10.1098/rsbm.1954.0016. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ «Australia. 1914. B.A.A.S. (British Association for the Advancement of Science). Meeting in Sydney etc». www.prm.ox.ac.uk (engelsk). Besøkt 24. februar 2021.
- ^ UK and Ireland, Outward Passenger Lists, 1890-1960.
- ^ UK and Ireland, Incoming Passenger Lists, 1878-1960
- ^ «Bakerian Lecture: Stereochemical types and valency groups». Proceedings of the Royal Society of London. Series A. Mathematical and Physical Sciences. 965 (engelsk). 176: 153–180. 9. oktober 1940. ISSN 0080-4630. doi:10.1098/rspa.1940.0084. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ «The Toronto Meeting of the British Association». Nature. 2856 (engelsk). 114: 138–141. Juli 1924. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/114138a0. Besøkt 24. februar 2021.
- ^ «ox.FAQ». urchin.earth.li. Besøkt 24. februar 2021.