Nedgangsskolen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Nedgangsskolen er ifølge folketroen en sjuårig videregående studieretning i svartekunst, hvor djevelen selv var læremester.

Opptakskrav, eksamensvitnesbyrd og skolepenger[rediger | rediger kilde]

Nedgangsskolen skulle ligge i Wittenberg, og bare de dyktigste blant studentene ved teologisk embetseksamen fra stedets universitet fikk tilbud om opptak. I alt sju kandidater fra hvert kull fikk muligheten til å lære alskens esoteriske kunster og bli såkalte svarteboksprester.

Ved endt utdannelse fikk hver av kandidatene utdelt hvert sitt eksemplar av svarteboka, men ifølge sagnet skulle den onde, som lønn for strevet, få beholde den siste blant elevene som forlot skolen. Uheldigvis for læreren var eleven blitt mer kyndig og snartenkt enn han selv.

Ut i verden uten skosåler og skygge[rediger | rediger kilde]

En variant av vandresagntypen (ML 3000) forteller hvordan sistemann ut lurer den onde og klarer å unnslippe ham gjennom pipa. Djevelen anses nemlig i tradisjonen for å være lettlurt: Først løper han rundt fra hjørne til hjørne i klasseværelset etter talende kniver som kandidaten har plassert der. Med studentens stemme svarer knivene etter tur når djevelen roper og spør hvor han har gjemt seg. Etter å ha løpt slik en stund, stopper han opp og hører at kandidaten er i ferd med å kravle opp gjennom piperøret. Fanden farer etter og griper fatt i skosålene, men disse rives av, slik at den «fullt utdannede» teologen på dramatisk vis unnslipper djevelens klør og springer barbent ut i verden.

En annen variant av samme sagntypen forteller at eleven rådsnart peker bak seg på skyggen sin og sier: "Ta ham". Den onde tror at skyggen er den siste kandidaten i følget og kaster seg over denne isteden. Etter dette blir presten, selv på den mest solrike dag, gående uten å kaste skygge.

Distriktslegen Henri Delgobe noterte en litt spesiell variant av sagnet etter Paal Lio i Suldal. Det er ikke godt å si om dette er at drag fra eventyret om kullbrennere som presster (AT 1641 og AT 1825A), at den kunnige ikke er teolog, men nettopp kullbrenner:

Jørn Kolabrenner levde i min fars tid. Far var fødd 1800. Han for om og brende kul for folk. Han batt ikje det ene sokkabandet, men slepte det efter veien. Han hadde gaaet nedgangsskolen i Danmanrk. Kontrakten gik ut paa at den stygge manden skulde ha den siste som gik ut av døren. Det blev Jørn, men saa bad han den onde om henstand til han hadde faatt bundet det ene sokkabandet. Derfor batt han det aldrig, men slepte det efter sig. (NFS Delgobe 20, s. 21).

At prestene vandrer omkring uten å sette fotavtrykk, eller uten å kaste skygge er uttrykk for at de har mistet noe av sin menneskelige identitet. Dette er en del av selve pakten de har inngått, liksom Odin ofret sitt ene øye for å motta universell visdom. Svarteboksprestene ville gjennom sine store kunnskaper være merket for livet av studieårene de tilbrakte på nedgangsskolen.

Anvendelse av kunnskapen[rediger | rediger kilde]

Omfattende kunnskaper om alskens materier var i seg selv mistenkelig, og ryktet klebet ved enkelte teologer at de visste mer av det som rørte seg mellom himmel og jord enn hva folk flest kjente til. Grunnen blr nettopp påstått å være at de hadde utdannelse fra nedgangsskolen og eide svarteboka. Det var gjerne markante, autoritære og kunnskapsrike prester, med stort privat bibliotek, som ble beskyldt for å være trollkyndige. En ekte svarteboksprest ble sagt å kunne få den onde til å erstatte et ødelagt hjul på vogna, og tvinge ham til å ta tak i hjulakselen og bære den hjem, for det hjulet som var ødelagt eller hadde falt av (ML 3010), eller han kunne befale den onde til å ri ham på ryggen over store avstander og gjennom lufta i forrykende fart: «Høyere opp og fortere fram» (ML 3025).

I blant hevder sagnet at presten måtte drive eksorsisme og binde djevelen etter ukyndig bruk av svarteboka (ML 3020). I denne sagntypen dreier seg gjerne om en tjenestejente eller gårdsgutt som uforvarende finner prestens svartebok og slår opp og leser akkurat på det sted hvor djevelen løses og påkalles. En annen sagntype (ML 3015) forteller at presten blir tilkalt for å mane djevelen ut gjennom et knappenålshul i karmen til blyglassvinduet, etter at han har satt seg fast i et selskap hvor det hadde blitt spilt kort, og de etterpå ikke kunne bli kvitt ham (ML 3015).

Noen berømte norske svarteboksprester[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nedgangsskolen&oldid=18581640»