Jon Mogenssøn Skanke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jon Mogenssøn Skanke
Død1618
Yrke Prest
NasjonalitetNorge

Jon Mogenssøn Skanke (født ca. 1570, henrettet på Nordnes ved Bergen i 1618) var en meget lærd magister og teolog.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Jon Mogenssøn (eller Magensen) Skanke studerte ikke i Wittenberg slik svarteboksagnene om ham vil ha det til, men ble student i Helmstadt i 1590. 23. august 1593 ble «Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus» promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden.[1]

Rektor og prest[rediger | rediger kilde]

Skanke kom som rektor til latinskolen til Bergen, og ble gift med Magdalene Foss, som var datter av biskop Anders Foss. Her ble han i 1596 stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling. Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd.

I årene 1597 til 1617 fungerte Skanke som sokneprest til Innvik i Nordfjord, (Sogn og Fjordane).

Granskingen av Herr Jon[rediger | rediger kilde]

Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishandling og utroskap. 11. september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore.

To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen. Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss. Herr Jon ble stevnet for hele tre forbrytelser;

  • 1. ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for,
  • 2. forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for.
  • 3. voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru.

Dr. Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse. Presten påkjærte avgjørelsen til Christian IV, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken. Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging. Dødsdommen over magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618.

Folketradisjonen dømte ham annerledes[rediger | rediger kilde]

I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham. Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon ifølge sagnet påstås å ha blitt henrettet. Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København. Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]