Natalie Rogoff Ramsøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Natalie Rogoff Ramsøy
Født25. august 1924
Død18. januar 2002 (77 år)
Beskjeftigelse Sosiolog
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Norsk sosiologforenings hederspris (1998)

Natalie Rogoff Ramsøy (født 25. august 1924 i Brooklyn, død 18. januar 2002 i Washington, D.C.) var en amerikansk-norsk sosiolog, særlig kjent for sin forskning på sosial mobilitet, profesjons- og yrkessosiologi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Natalie Rogoff ble født inn i en russisk-jødisk immigrantfamilie i New York. Hennes far, Samuel Rogoff (1892-1984) var lærer, og hennes mor, Sarah Rogoff (1892-1968) var lærer og sanger.[1]

I 1960 giftet Natalie Rogoff seg med sosiologen Odd Ramsøy (1924-2000), sønn av kontorsjef Frithjof Petter Ramsøy (1890-1981) og Alfhild Tveten (1893-1968). Natalie Rogoff Ramsøy og Odd Ramsøy skiltes i 1976.[1]

Rogoff Ramsøy avla sin doktorgrad ved University of Chicago i 1950. Da publiserte hun avhandlingen Current Trends in Occupational Mobility, hvor hun skrev om sosial mobilitet i et forsøk på å avdekke hvorvidt den tiltok eller avtok i det amerikanske samfunn. Hennes forskning tilsa at den sosiale mobiliteten var forholdsvis konstant.[1]

Etter å ha fullført doktorgraden, arbeidet Rogoff Ramsøy som lærer og forsker ved flere amerikanske universiteter, deriblant Columbia University i New York. Ved Columbia forsket Rogoff Ramsøy på sosial lagdeling og mobilitet, profesjoner og utdanning – blant annet i samarbeid med S.M. Lipset og Robert K. Merton.[2]

I 1967 flyttet Rogoff Ramsøy til Norge, hvor hun spilte en viktig rolle som redaktør av den første utgaven av samleverket Det norske samfunn (utgitt 1968).[1] I 1967-68 ble hun ansatt som førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo, før hun i 1968 ble tilsatt som den første direktør for det nyopprettede Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS) (INAS ble senere en del av forskningsinstituttet NOVA).

Rogoff Ramsøy var direktør ved INAS fra 1968 til 1981, og var en sentral drivkraft i etableringen og utviklingen av senteret, blant annet ved at hun tok initiativ til, og ledet, den såkalte Yrkeshistorieundersøkelsen i 1972.[3] Dette forskningsprosjektet analyserte yrkeshistoriene til norske menn født i 1921, 1931 og 1941, for å undersøke graden av sosial mobilitet. Undersøkelsen er ansett som et enestående internasjonalt arbeid, og la grunnlaget for samleverket Sosial mobilitet i Norge (utgitt i 1977)[3], der norske samfunnsforskere presenterte analyser av ulike samfunnssektorer.[2]

Rogoff Ramsøy medvirket til at innsamlet statistisk materiale materiale i større grad ble tilgjengeliggjort for forskningsformål, blant annet gjennom oppbygningen av Folketellingsdatabanken ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.[1]

Rogoff Ramsøy fortsatte å jobbe som forsker ved INAS frem til 1994, og hadde samtidig en bistilling som professor II ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo fra 1978 til 1987, hvor hun var både lærer og veileder for flere kull av studenter og yngre forskere.

Rogoff Ramsøy flyttet tilbake til USA da hun ble pensjonert i 1994, og døde der 18. januar 2002.

Utmerkelser og anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (i utvalg)[1][rediger | rediger kilde]

  • Current Trends in Occupational Mobility, dr.avh., 1950, Chicago, Illinois
  • (Red.) Det norske samfunn. En sosiologisk beskrivelse, 1966 (rev. utg. 1968, 1975 og 1986)
  • Sosiologiens klassikere (sm.m. B. Aa. Sørensen, U. Torgersen, D. Østerberg og Ø. Øyen), 1971
  • Sosial mobilitet i Norge. En studie av endring i levekår og sosial status basert på livshistorier til 3400 norske menn, 1977

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Hvinden, Bjørn (28. september 2014). «Natalie Rogoff Ramsøy». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  2. ^ a b c «Natalie Rogoff Ramsøy. En pioner i norsk og internasjonal sosiologi - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  3. ^ a b «"Sosial mobilitet i Norge: En studie av endring i levekår og sosial status basert på livshistorier til 3400 norske menn"». Sosiologen. Besøkt 15. mars 2019. 
  4. ^ «Norsk sosiologforenings hederspris for 2017». Sosiologen. Besøkt 15. mars 2019. 
  5. ^ a b «OsloMet – storbyuniversitetet - Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». ansatt.oslomet.no. Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ University, OsloMet-Oslo Metropolitan. «Kvinnedagen på OsloMet - 8 March 2019». Evensi. Besøkt 15. mars 2019. [død lenke]