Seymour Martin Lipset
| Seymour Martin Lipset | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mars 1922[1][2][3][4] Harlem | ||
| Død | 31. des. 2006[1][2][5][4] (84 år) Arlington County | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, statsviter, universitetslærer, skribent, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Columbia University (–1949) (akademisk grad: ph.d.)[6] City College of New York | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Staughton Lynd[7] Robert K. Merton[7] Paul Felix Lazarsfeld[7] | ||
| Parti | Socialist Party of America | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences[8] American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet[9] Democracy Service Medal W.E.B. Du Bois Career of Distinguished Scholarship award (2000)[10] Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1989)[11] | ||
Seymour Martin Lipset (født 18. mars 1922 i New York, død 31. desember 2006) var en amerikansk politisk sosiolog og statsviter. [12]Lipset var sønn av jødiske innvandrere fra Russland.[13] Han vokste i arbeiderklasse i Bronx.[14]
Han tok doktorgraden i sosiologi ved Columbia-universitetet i 1949 og var den eneste som har vært leder av både American Sociological Association (1992–93) og American Political Science Association (1979–80).
Sentralt i Lipsets forskning står studiet av demokratiets sosiokulturelle og historisk-økonomiske betingelser. Lipset forklarte sammenhengen mellom økonomisk utvikling og demokrati, en innsikt som har gjort ham til en av de mest siterte statsvitere gjennom tidene. Andre temaer som opptok Lipset var fagbevegelser, sosial lagdeling, offentlig opinion, det intellektuelle livs sosiologi, politisk ekstremisme, samt spørsmålet om hvorfor sosialismen aldri fikk skikkelig tak på det nordamerikanske kontinent.
I Norge er Lipset også kjent for arbeidet han og Stein Rokkan gjorde rundt politiske konfliktlinjer, partiformasjoner og velgeradferd i vestlige demokratier.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Agrarian Socialism: The Cooperative Commonwealth Federation in Saskatchewan, a Study in Political Sociology (1950), ISBN 0-520-02056-1 (1972 printing). online edition
- We'll Go Down to Washington (1951).
- Union Democracy med Martin Trow og James S. Coleman.
- Social Mobility in Industrial Society med Reinhard Bendix (1959), ISBN 0-88738-760-8 online edition
- Social Structure and Mobility in Economic Development med Neil J. Smelser (1966), ISBN 0-8290-0910-8 online edition
- Economic Development and Political Legitimacy (1959).
- Political Man: The Social Bases of Politics (1960), ISBN 0-385-06650-3. online edition
- The First New Nation (1963), ISBN 0-393-00911-4 (1980 printing). online edition
- Student Politics (1967), ISBN 0-465-08248-3. online edition
- Revolution and Counterrevolution: Change and Persistence in Social Structures, (1968) ISBN 0-88738-694-6 (1988 printing). online version
- Prejudice and Society with Earl Raab.
- The Politics of Unreason: Right Wing Extremism in America, 1790-1970 med Earl Raab (1970), ISBN 0-226-48457-2 (1978 printing). online edition
- The Divided Academy: Professors and Politics med Carl Everett Ladd (1975), ISBN 0-07-010112-4. online edition
- The Confidence Gap: Business, Labor, and Government in the Public Mind (1987).
- Continental Divide: The Values and Institutions of the United States and Canada (1989).
- "Liberalism, Conservatism, and Americanism", Ethics & International Affairs (1989).
- Jews and the New American Scene med Earl Raab (1995).
- American Exceptionalism: A Double-Edged Sword (1996).
- It Didn't Happen Here: Why Socialism Failed in the United States med Gary Marks (2001), ISBN 0-393-32254-8.
- The Paradox of American Unionism: Why Americans Like Unions More Than Canadians Do, but Join Much Less med Noah Meltz, Rafael Gomez, Ivan Katchanovski (2004), ISBN 0801442001.
- The Democratic Century med Jason M. Lakin (2004), ISBN 0806136189.
- "Steady Work: An Academic Memoir", in Annual Review of Sociology, Vol. 22, 1996. online version Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Seymour-Martin-Lipset, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36732[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID seymour-martin-lipset, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lipset-seymour-martin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ clio.columbia.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c side(r) 588, DOI 10.2307/3654712, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID seymour-martin-lipset[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.asanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Martin, Douglas (4. januar 2007). «Seymour Martin Lipset, Sociologist, Dies at 84». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 28. september 2023.
- ^ «Remembering Seymour Lipset, 'most cited' political scientist». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 14. januar 2007. Besøkt 28. september 2023.
- ^ Marks, Gary (12. januar 2007). «Seymour Martin Lipset». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. september 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Biography at the Hoover Institution.
- Obituary in the Washington Post.
- Obituary in the Jerusalem Post.
- Lipset's books at Questia.com.