Bjørn Hvinden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørn Hvinden
Født6. desember 1949 (70 år)
Beskjeftigelse SosiologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bjørn Hvinden (født 6. desember 1949) er en norsk sosiolog og professor emeritus ved Oslomet – storbyuniversitetet. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og forsker I, forskningssjef og direktør ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble en del av Høgskolen i Oslo og Akershus/Oslomet – storbyuniversitetet i 2014. Han har ledet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Nordic Centre of Excellence: Reassessing the Nordic Welfare Model, og flere store EU-prosjekter. Hvinden gikk av med pensjon i 2019.

Hvindens forskningsarbeid er fokusert rundt temaene: velferdsstat, klima, funksjonshemming, bærekraft, klimapolitikk, velferdspolitikk, EU og europeisk politikk, samfunnsborgerskap, og arbeidsløshet blant ungdommer.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Hvinden fullførte magistergraden i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1977, og doktorgraden (dr.philos.) i sosiologi ved samme universitet i 1992. Doktoravhandlingen ble utgitt som bok i 1994 under tittelen: Divided Against Itself: A study of integration in welfare bureaucracy.[1][2]

Arbeid[rediger | rediger kilde]

  • Hvinden hadde stipendiatstillinger ved Institutt for samfunnsforskning fra 1978 til 1986 og ved INAS (Institute for Applied Social Research) fra 1985 til 1991.
  • Fra 1991 til 1992 var Hvinden ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi ved UiO, og mellom 1993 og 1994 hadde han forskerstilling ved INAS i Oslo.
  • Fra 1995 til 2006 var Hvinden ansatt som professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
  • Fra 2012 til 2015 hadde Hvinden en 20%-stilling som professor II i sosiologi ved UiT.
  • Fra 2006 til 2015 var Hvinden ansatt som forsker I og forskningssjef ved NOVA (fra 2014 del av HiOA/Oslomet).
  • Fra 2016 til 2018 var Hvinden instituttdirektør ved NOVA, og gikk deretter over i stilling som professor.[3]

Hvinden har vært gjesteforsker ved universitetene i Edinburgh, Umeå, Helsinki, Bremen, København, og Lund.[1]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Forskningsprosjekter Hvinden har ledet eller medvirket i:[1]

  • HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices – Formålet med prosjektet er bedre kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere som har nedsatt funksjonsevne. Avsluttes 2021.[4]
  • Bærekraftige europeiske velferdssamfunn: Nye sammenhenger mellom velferds- og klimapolitikk – Prosjektet undersøker hvordan politikere og forskere kan håndtere spørsmål om bærekraftig velferd, klima og miljø på en samordnet måte på tvers av vanligvis atskilte politikk- og forskningsområder. Avsluttet 2018.[5]
  • Nordic Centre of Excellence on Resilience and Societal Security (NORDRESS) – NORDRESS er et islandsk ledet senter for fremragende forskning under NordForsk sitt program for samfunnssikkerhet. Avsluttet 2019.[6]
  • Solidaritet i europeiske samfunn: myndiggjøring, sosial rettferdighet og medborgerskap (SOLIDUS) – Dette internasjonale prosjektet analyserer de handlingene og tiltakene for solidaritet som man ser utvikle seg i Europa, hvorvidt de innebærer dialogiske og inkluderende prosesser, og hvilke utfall og relevans for politikkutvikling de har. Avsluttet 2018.[7]
  • NEGOTIATE - Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa – NEGOTIATE er et EU-finansiert forskningsprosjekt som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa. Avsluttet 2018.[8]
  • Fremtidens velferdsstater: Våre barns Europa – Prosjektet bruker innovative metoder (deliberative demokratiske fora og en kvalitativ kryss-nasjonal undersøkelse bygd på fokusgrupper) for å få innsikt i folks forhåpninger for det Europa som deres barn vil møte. Avsluttet 2018.[9]
  • Making Persons with Disabilities Full Citizens (DISCIT) – DISCIT er et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av det sjuende rammeprogrammet i EU (FP7). Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap som setter EU, medlemsstatene og assosierte land i stand til å oppnå full økonomisk og samfunnsmessig deltakelse fra personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet ledes av NOVA og har partnere i ti europeiske land (Belgia, Irland, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia og Tyskland). Avsluttet 2016.[10]
  • Trygd i kontekst. Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF) – Prosjektet tar utgangspunkt i det klassiske trygdepolitiske dilemmaet mellom rettferdighet og effektivitet. TREfF skal gi kunnskap om hvordan dagens ordninger virker, men også bidra med kunnskap og prinsipielle drøftinger med relevans for utviklingen av ny politikk og nye virkemidler. Avsluttet 2015.[11]
  • Combating Poverty in Europe (COPE). Avsluttet 2015.[12]
  • Marie Curie Initial Training Networks DREAM - Disability Rights Expanding Accessible Markets – DREAM er et nettverk for utdanning av unge forskere og er finansiert av EU Marie Curie Initial Training Network Funding Programme. Formålet med DREAM er å utdanne neste generasjon forskere og entreprenører innen funksjonshemmingspolitikk for å bistå EU og medlemsstatene i deres bestrebelser på å implementere FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Avsluttet 2014.[13]
  • Social Regulations in the Nordic Countries: The Impact on Employment among Youth from Ethnic Minorities and Youth with Disabilities. Avsluttet 2013.[14]
  • Nordic Centre of Excellence: Reassessing the Nordic Welfare Model (REASSESS) – Et virtuelt forskningssenter finansiert av NordForsk. Avsluttet 2013.[15]
  • Europeisk velferdspolitikk – Hensikten med dette strategiske instituttprogrammet er å øke NOVAs kompetanse på temaet europeisk velferdspolitikk. Avsluttet 2011.[16]

Publikasjoner og forskningsresultater[rediger | rediger kilde]

Vitenskapelige publikasjoner (et utvalg)[1][rediger | rediger kilde]

  • O'Reilly, Jacqueline; Hvinden, Bjørn; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer (2019). Conclusion. Hvinden, Bjørn; O'Reilly, Jacqueline; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer (Red.). Negotiating Early Job Insecurity : Well-being, Scarring and Resilience of European Youth. 11. s. 228-241. Edward Elgar Publishing.[17]
  • Hvinden, Bjørn; Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; O'Reilly, Jacqueline (2019). Introduction. Hvinden, Bjørn; O'Reilly, Jacqueline; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer (Red.). Negotiating Early Job Insecurity : Well-being, Scarring and Resilience of European Youth. 1. s. 1-17. Edward Elgar Publishing.[18]
  • Hvinden, Bjørn; O'Reilly, Jacqueline; Sirovatka, Tomáš; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer (2019). Implications for policymaking. Hvinden, Bjørn; Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Sirovatka, Tomáš (Red.). Youth unemployment and job insecurity in Europe : Problems, Risk Factors and Policies. 11. s. 231-251. Edward Elgar Publishing.[19]
  • Bussi, Margherita; Hvinden, Bjørn; Schoyen, Mi Ah (2019). Has the European Social Fund been effective in supporting young people? Hvinden, Bjørn; Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Sirovatka, Tomáš (Red.). Youth unemployment and job insecurity in Europe: Problems, Risk Factors and Policies. 11. s. 206-229. Edward Elgar Publishing.[20]
  • Hvinden, Bjørn; O'Reilly, Jacqueline; Sirovatka, Tomáš; Schoyen, Mi Ah (2019). Introduction. Hvinden, Bjørn; Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Sirovatka, Tomáš (Red.). Youth unemployment and job insecurity in Europe: Problems, Risk Factors and Policies. 1. s. 1-22. Edward Elgar Publishing.[21]
  • Hvinden, Bjørn; Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Sirovatka, Tomáš (2019). Youth unemployment and job insecurity in Europe: Problems, Risk Factors and Policies. ISBN: 978-1-78811-889-7. 257 s. Edward Elgar Publishing.
  • Halvorsen, Rune; Hvinden, Bjørn; Schoyen, Mi Ah (2019). Hva skal til for å få flere unge funksjonshemmede i arbeid? Et systemperspektiv. Aamodt, Hilde Anette; Dahl, Espen; Gubrium, Erika; Haldar, Marit; Hermansen, Åsmund (Red.). Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling. Kapittel 12. s. 246-266. Fagbokforlaget.
  • Hvinden, Bjørn; O'Reilly, Jacqueline; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer (2019). Negotiating Early Job Insecurity Well-being, Scarring and Resilience of European Youth. ISBN: 978 1 78811 878 1. 246 s. Edward Elgar Publishing.
  • Halvorsen, Rune; Hvinden, Bjørn (2018). Integrated discussion: Managing diversity among youth in Nordic social protection policies. Halvorsen, Rune; Hvinden, Bjørn (Red.). Youth, Diversity and employment: Comparative perspectives on Labour Market Policies. 9. s. 199-228. Edward Elgar Publishing.
  • Halvorsen, Rune; Hvinden, Bjørn; Kuivalainen, Susan; Schoyen, Mi Ah (2018). A new approach to promoting youth inclusion in the labour market? Disability in the Nordic welfare states. Halvorsen, Rune; Hvinden, Bjørn (Red.). Youth, Diversity and employment: Comparative perspectives on Labour Market Policies. 6. s. 127-149. Edward Elgar Publishing.

Fagbøker og lærebøker[rediger | rediger kilde]

  • van Oorschot, Wim; Hvinden, Bjørn (2001). Disability policies in European countries. Kluwer. ISBN: 90-411-1591-9.
  • Bay, Ann-Helén; Hvinden, Bjørn; Koren, Charlotte (2001). Virker velferdsstaten? ISBN: 82-7634-340-6. 303 s. Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
  • Fritzell, Johan; Hvinden, Bjørn; Kvist, Jon; Uusitalo, Hannu (2001). Nordic welfare states in the European context. ISBN: 0-415-24161-8. 309 s. Routledge.
  • Hvinden, Bjørn (2000). Romanifolket og det norske samfunnet. Følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet. ISBN: 82-7674-663-2. Fagbokforlaget.
  • Kautto, Mikko; Heikkilä, Matti; Hvinden, Bjørn; Marklund, Staffan; Ploug, Niels (1999). Nordic Social Policy. Changing Welfare States. ISBN: 0-415-20876-9. Routledge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d storbyuniversitetet, OsloMet-. «Bjørn Hvinden». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  2. ^ Divided Against Itself: A study of integration in welfare bureaucracy
  3. ^ «Bjorn Hvinden | Norwegian Social Research.NOVA - Academia.edu». nova-no.academia.edu. Besøkt 14. juli 2019. 
  4. ^ HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices
  5. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Bærekraftige europeiske velferdssamfunn: Nye sammenhenger mellom velferds- og klimapolitikk». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  6. ^ «Nordic Centre of Excellence on Resilience and Societal Security (NORDRESS) - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  7. ^ «Solidaritet i europeiske samfunn: myndiggjøring, sosial rettferdighet og medborgerskap (SOLIDUS) - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  8. ^ «NEGOTIATE - Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  9. ^ «Fremtidens velferdsstater: Våre barns Europa - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  10. ^ «Making Persons with Disabilities Full Citizens - DISCIT - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  11. ^ «Trygd i kontekst. Rettferdighet, Effektivitet, Fordeling (TREfF) - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  12. ^ «Combating Poverty in Europe (COPE) - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  13. ^ «Marie Curie Initial Training Networks DREAM - Disability Rights Expanding Accessible Markets - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  14. ^ «Social Regulations in the Nordic Countries: The Impact on Employment among Youth from Ethnic Minorities and Youth with Disabilities - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  15. ^ «NCoE Reassess: Reassessing the Nordic Welfare Model — NordForsk». www.nordforsk.org. Besøkt 14. juli 2019. 
  16. ^ «Europeisk velferdspolitikk - HiOA». www.hioa.no (norsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  17. ^ Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Hvinden, Bjørn; O’Reilly, Jacqueline (22. februar 2019). «Conclusion». Negotiating Early Job Insecurity (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  18. ^ O’Reilly, Jacqueline; Schoyen, Mi Ah; Hyggen, Christer; Hvinden, Bjørn (22. februar 2019). «Introduction». Negotiating Early Job Insecurity (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  19. ^ Hyggen, Christer; Schoyen, Mi Ah; Sirovátka, Tomáš; O’Reilly, Jacqueline; Hvinden, Bjørn (22. februar 2019). «Implications for policymaking». Youth Unemployment and Job Insecurity in Europe (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  20. ^ Schoyen, Mi Ah; Hvinden, Bjørn; Bussi, Margherita (22. februar 2019). «Has the European Social Fund been effective in supporting young people?». Youth Unemployment and Job Insecurity in Europe (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  21. ^ Schoyen, Mi Ah; Sirovátka, Tomáš; O’Reilly, Jacqueline; Hvinden, Bjørn (22. februar 2019). «Introduction». Youth Unemployment and Job Insecurity in Europe (engelsk). Besøkt 15. juli 2019.