Hopp til innhold

Nasjonalt ID-kort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk nasjonalt ID-kort

Et nasjonalt ID-kort er et legitimasjonskort utstedt av nasjonale myndigheter.

EØS

[rediger | rediger kilde]
Tsjekkisk nasjonalt ID-kort
Finsk nasjonalt ID-kort

Nasjonale identitetskort innen EØS blir utstedt av medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), altså landene i EU, samt Island, Liechtenstein og Norge, og kan brukes som reisedokument innen EØS og Sveits. Sveitsiske ID kort kan også brukes som reisedokument innen EFTA[1] og EU[2]. I noen land, slik som Spania, Italia og Hellas, er det krav om at alle borgere må bære nasjonale ID-kort eller pass overalt, noe som da også gjelder personer som besøker det aktelle landet.[3][4]

I EU-landene Belgia, Bulgaria, Kypros, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Latvia, Luxembourg, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland og Ungarn må man ha og kunne vise identifikasjon til politi, som kan kreve å få se det.[5][6] Pass er gyldig legitimasjon, men stat eller kommune (varierer) utsteder også nasjonale ID-kort til alle borgere, og disse gjelder for reise til alle EU-/EØS-land. Fordi borgere i disse landene er vant til å ha sine nasjonale ID-kort, kan de reise innen EU og det meste av Europa uten bekymringer om pass.[7]

I 2024 var Danmark det eneste EØS-land som ennå ikke utstedte slike nasjonale ID-kort. Statsborgere i Danmark må dermed bruke pass for å utøve friheten til å bevege seg over grensene innen EØS.[8] Statsborgerne i Danmark som har førerkort kan likevel bevege seg innen den nordiske passunionen. Pass eller ID-kort kontrolleres vanligvis ikke av noen grensekontroller innenfor Schengen-området, men de kontrolleres ofte av flyplasser og hotell.

I august 2021 ble det innført nye regler i EU om design og innhold for nye nasjonale ID-kort, med høyere krav til sikkerhet. Det ble blant annet krav om fingeravtrykk lagret i chipen og EU-flagg med landkode på kortet.[9]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Siden den 30. november 2020 har Norge utstedt nasjonale ID-Kort[10][11] Fem måneder senere hadde 63 000 nordmenn anskaffet kortet.[12] Norge gikk i 2007 inn for å innføre nasjonale ID-kort fra 2013, men prosjektet ble deretter utsatt flere ganger.[13][14][15][16] Samtidig økte kostnadsanslaget fra 14 millioner til 700 millioner.[17] I mars 2015 la regjeringen fram et lovforslag om nasjonalt ID-kort for Stortinget, med planlagt innføring i 2017 sammen med nye pass.[18][19][20][21] I 2018 var kortet ennå ikke klart, og Justisdepartementet anslo at det ville være klart først i 2020.[22] Grunnen til utsettelsene og de økte kostnadene er at sikkerhetskravene både til pass og id-kort har økt fra dem som ble stilt i 2007.[22] Det blir også stilt høye krav til design.[21] Justisdepartementet sendte i mars 2019 et nytt forslag på høring om ytterligere krav som må bli klare før man går videre. Man er usikker på om ører må være synlige på dem som har religiøse hodeplagg og vil ha en debatt om dette.[23] Det kom 1071 høringssvar, hovedsakelig vedrørende muslimers og sikhers rett til å skjule ørene sine.[24] Skattedirektoratet vil ha nye måter for å avgjøre identitet og har en lang rekke andre synspunkter.[25] F.eks. at utlendinger også må kunne få nasjonalt id-kort.[26]

Bankene har, med støtte fra politi og sikkerhetsmiljø,[27] bedt om å bli frigjort fra oppgaven med å utstede ID-kort, og sier at det skal være et ansvar for statlige myndigheter.[28] Noen banker har allerede sluttet å utstede ID-kort, slik at folk må ta med passet sitt for slike ting som kjøp med kredittkort eller kjøp av forskrevne medisiner – hvis de ikke har et førerkort.[29][30]

EU-forordningen som ble innført i august 2021 er merket EØS-relevant av kommisjonen, og om den blir inkorportert i EØS-avtalen kommer den også til å gjelde i Norge. Forslaget er derimot hjemlet i artikkel 21 av Traktaten om Den europeiske unions virkemåte, som ikke er speilet i EØS-avtalen.[31] I august 2021 ble de norske kortene forandret, og tydelige endringer er at landkode "NO" nå er trykket på kortets forside, at "CAN" teksten har blitt venstrejustert, at fødselsdatoen er skrevet med taktil og at "ID" er skrevet i braille på baksiden.[32][33][34][35]

De norske id-kortene kan kun fås av norske statsborgere, men det er forslag om å gjøre det mulig for utenlandske statsborgere å få lignende kort.[36] I mars 2023 vedtok Stortinget en lovendring for å forberede dette.[37]

Danmark

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Danmark utsteder offisielle ID-kort, har Danmark ikke nasjonale ID-kort som tilfredsstiller EU-regler. Dansker som krysser grensen til Tyskland må derfor ha pass, da Tyskland ikke aksepterer førerkort som reisedokument, og Danmark ikke aksepterer førerkort ved grensekontrollen.[38]

Irland

[rediger | rediger kilde]

I Irland ble det innført nasjonale ID-kort i 2015.[39][40] Det tok åtte måneder fra planene ble offentliggjort til innføring. Irland bruker de samme sikkerhetsregler og prosedyrer som for pass, og derfor blir det ingen nye sikkerhetsproblem. Nasjonale identitetskort var politisk kontroversielle på grunn av kontroversen i Storbritannia 2010, så disse kortene kalles passkort (Passport cards).

Island

[rediger | rediger kilde]

Fra begynnelsen av mars 2024 utsteder Island en ny versjon av nasjonale ID-kort som tilfredsstiller EU-regler og kan brukes på reiser i EU.[41] I perioden fra 1965 til 2024, utstedte Island enklere nasjonale ID-kort som altså ikke er godkjent for reiser i EU.[42]

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia innførte myndighetene nasjonale ID-kort i 2008, men ordningen ble avviklet i 2010, på grunn av kobling til database med sensitiv personlig informasjon.[43][44][45]

Sverige

[rediger | rediger kilde]

Sverige innførte nasjonalt id-kort i 2005, for bruk til reiser i Schengen-området. Det kan kun fås av svenske statsborgere og er gyldig i hele Europa (unntatt Russland, Belarus, Tyrkia og Ukraina) og til Dominica, franske oversjøiske territorier, Georgia, Montserrat og ved pakkereiser til Tunisia og Akaba i Jordan. Det kan imidlertid ikke brukes for å reise til land utenfor EU/Schengen direkte fra Sverige (f.eks. på en direkteflyvning til Serbia). Frem til 2015 var kortet ikke heller godkjent i Sverige for å fly direkte til EU-land utenfor Schengen, f.eks. til Kroatia, noe som brøt mot EU-regler innført i 2006 [46] og det ble korrigert etter krav fra EU-kommisjonen.

Sverige har ytterligere et statlig id-kort innført i 2009. Dette utstedes av Skatteverket og inneholder ikke informasjon om statsborgerskap. Alle som har svensk personnummer kan få det, og det finnes særlige rutiner for å hjelpe personer som ikke har pass eller svensk id-kort å faststille identitet. Dette kort ble innført fordi bankene hadde innført høye sikkerhetskrav for å få utstedt id-kort, slik at mange som ikke var svenske statsborgere ikke kunne få id-kort. Utenlandske pass, inkludert EU-pass, var da vanligvis ikke gyldige som legitimasjon.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «APPENDIX 1 Movement of persons (Art. 20)» (PDF). 
  2. ^ «EUR-Lex - 22002A0430(01) - EN». Official Journal L 114 , 30/04/2002 P. 0006 - 0072; (på engelsk). Besøkt 19. desember 2020. 
  3. ^ Ley Orgánica 4/2015, de 30 de marzo, de protección de la seguridad ciudadana. ("Lov 4/2015, beskyttelse av offentlig sikkerhet")
  4. ^ «Local laws and customs - Spain travel advice». GOV.UK (på engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ Eksempel: Thüringer Personalausweisgesetz §7
  6. ^ ¿Es obligatorio portar el DNI?
  7. ^ direktiv 2004/38/EF om unionsborgeres og deres familiemedlemmers ret til at færdes og opholde sig frit på medlemsstaternes område
  8. ^ Schengensamarbeidet Arkivert 8. september 2014 hos Wayback Machine. (se kapittel "Praktiske konsekvenser")
  9. ^ Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2019/1157 af 20. juni 2019 om styrkelse af sikkerheden af unionsborgeres identitetskort og af opholdsdokumenter, der udstedes til unionsborgere og deres familiemedlemmer, som udøver deres ret til fri bevægelighed (EØS-relevant tekst.)
  10. ^ «Status for nye pass og nasjonale ID-kort». Politiet. Arkivert fra originalen 17. november 2020. Besøkt 17. november 2020. 
  11. ^ «Om pass og ID-kort». Politiet. Besøkt 30. november 2020. 
  12. ^ Sveen, Fredrik (25. april 2021). «Kostet 750 millioner – så mange nordmenn har skaffet seg kortet». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 27. april 2021. 
  13. ^ «Utsatt igjen. Id-kortet kommer i 2018». Aftenposten. Besøkt 7. januar 2017. 
  14. ^ Hvor blir det av de nasjonale ID-kortene (NRK, 15 Jan 2013)
  15. ^ Nye ID-kort innen 2016/2017 (NRK, sept 2014)
  16. ^ Venter du på det nye nasjonale ID-kortet? Nå er det utsatt - igjen (dagbladet 26 aug 2017)
  17. ^ Nyhetssjef, Henning Carr Ekroll. «Kostnadsanslaget for politiets ID-kort-prosjekt har økt til 700 millioner kroner - nå blir det utsatt igjen». Aftenposten. Besøkt 2. mars 2019. 
  18. ^ «Ny lov om nasjonalt ID-kort». Regjeringen.no (på norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 13. mars 2015. Besøkt 2. mars 2019. 
  19. ^ «Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. januar 2017. 
  20. ^ Så lenge må du vente før det nye ID-kortet erstatter passet (1. mars 2018)
  21. ^ a b «Politiet: Nye pass og nasjonale ID-kort kommer 1. april 2018». www.abcnyheter.no (på norsk). 5. januar 2017. Besøkt 2. mars 2019. 
  22. ^ a b Hellesnes, Katrin (7. mai 2018). «Tidspunkt for nye pass og ID-kort er helt i det blå». NRK. Besøkt 2. mars 2019. 
  23. ^ Forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort
  24. ^ Høring – ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort
  25. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--ny-forskrift-om-pass-og-nasjonalt-id-kort/id2631484/?uid=230d8606-c20b-4712-9dda-5486bb1d10f9
  26. ^ «Utlendinger bør også ha rett til et nasjonalt ID-kort». Skatteetaten. 23.5.2019. Besøkt 5. februar 2020. 
  27. ^ Njarga, Berit B. (12. januar 2012). «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». DinSide.no (på norsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  28. ^ «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». Dinside.no. Besøkt 11. november 2013. 
  29. ^ Ble kastet av toget
  30. ^ «Britt har ikke annet ID-bevis enn passet». Nettavisen (på norsk). Romerikes Blad. Besøkt 2. mars 2019. 
  31. ^ «Fri bevegelse av personer: styrket sikkerhet av ID-kort og oppholdsdokumenter | europalov». europalov.no. Besøkt 29. april 2021. 
  32. ^ Forskrift om pass og nasjonalt ID-kort § 2-7
  33. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2021. Besøkt 21. august 2021. 
  34. ^ «Document: NOR-BO-02001». www.consilium.europa.eu (på engelsk). Besøkt 21. august 2021. 
  35. ^ «Document: NOR-BO-02002». www.consilium.europa.eu (på engelsk). Besøkt 21. august 2021. 
  36. ^ Svar fra UDI på høring - Utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort
  37. ^ Endringer i utlendingsloven, passloven og ID-kortloven (biometrisk sammenligning)
  38. ^ «Danskerne får flere bøder ved grænsen» (på dansk). Ugeavisen. 14. august 2021. Besøkt 13. april 2024. 
  39. ^ O'Brien, Tim (26. januar 2015). «New credit-card sized passport will allow travel within EU». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  40. ^ «Passport Card - Department of Foreign Affairs and Trade». www.dfa.ie (på engelsk). Department of Foreign Affairs (Ireland). Besøkt 2. mars 2019. 
  41. ^ «Ný nafnskírteini» (på islandsk). Þjóðskrá . 6. mars 2024. Besøkt 6. mars 2024. 
  42. ^ «Ný nafnskírteini sem standast kröfur» (på islandsk). Morgunblaðið. 20. november 2022. Besøkt 6. mars 2024. 
  43. ^ «Timeline: ID cards». BBC News (på engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 2. mars 2019. «While Labour talked about ID cards for many years, they only became a plastic reality for UK citizens in November of last year. And now they will not even make it to their first birthday as the coalition government is to scrap the entire project - the cards and the corresponding national identity register.» 
  44. ^ «ID card scheme 'axed in 100 days'». BBC News (på engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 2. mars 2019. «The National Identity Card scheme will be abolished within 100 days with all cards becoming invalid, Home Secretary Theresa May has said. | Legislation to axe the scheme will be the first put before parliament by the new government - with a target of it becoming law by August. | The 15,000 people who voluntarily paid £30 for a card since the 2009 roll out in Manchester will not get a refund. | Ms May said ID card holders would at least have a "souvenir" of the scheme. | The Labour scheme was aimed at tackling fraud, illegal immigration and identity theft - but it was criticised for being too expensive and an infringement of civil liberties. The cards were designed to hold personal biometric data on an encrypted chip, including name, a photograph and fingerprints. The supporting National Identity Register was designed to hold up to 50 pieces of information. | The cards already in circulation will remain legal until Parliament has passed the legislation to abolish them and the register. The short abolition bill will be pushed through Parliament as quickly as possible with the aim of cards being invalid by 3 September. | Anyone who has a card or has to deal with them, such as airport security officials, will be told the termination date in writing. Once the cards are illegal, the National Identity Register will be "physically destroyed", say ministers.» 
  45. ^ «NO2ID – Stop the database state» (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mars 2019. Besøkt 2. mars 2019. 
  46. ^ direktiv 2004/38/EG
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nasjonalt_ID-kort&oldid=24547027»