Nasjonale ID-kort innen EØS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nasjonale identitetskort innen EØS er utstedt av medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), altså landene i EU, samt Island, Liechtenstein og Norge, og kan brukes som reisedokument innen EØS og Sveits. I noen land, slik som Spania, Italia og Hellas, er det krav om at alle borgere må bære nasjonale ID-kort eller pass overalt, hvilket også gjelder utenlandske besøkere.[1][2]

I 2015 var det fire EØS-land som ennå ikke utstedte slike nasjonale ID-kort: Danmark, Island, Norge og Storbritannia. Statsborgere i disse landene måtte dermed bruke pass for å utøve friheten til å bevege seg over grensene innen EØS.[3] Pass eller ID-kort kontrolleres vanligvis ikke av noen grensekontroller innenfor Schengen-området, men de kontrolleres ofte av flyplasser og hotell.

Norge[rediger | rediger kilde]

Norge gikk i 2007 inn for å innføre dem fra 2013. Prosjektet har etter dette blitt utsatt flere ganger,[4][5][6][7] samtidig som kostnadsanslaget har økt fra 14 millioner til 700 millioner.[8] Den norske staten utsteder per mars 2019 ikke nasjonale ID-kort. I mars 2015 la regjeringen fram et lovforslag om nasjonalt ID-kort for Stortinget, med planlagt innføring i 2017 sammen med nye pass.[9][10][11][12] I 2018 var kortet ennå ikke klart, og Justisdepartementet anslo at det ville være klart først i 2020.[13] Grunnen til utsettelsene og de økte kostnadene er at sikkerhetskravene både til pass og id-kort har økt fra dem som ble stilt i 2007.[13] Det blir også stilt høye krav til design.[12] Justisdepartementet sendte i mars 2019 et nytt forslag på høring om ytterligere krav som må bli klare før man går videre. Man er usikker på om ører må være synlige på dem som har religiøse hodeplagg og vil ha en debatt om dette.[14] Det kom 1071 høringssvar, hovedsakelig vedrørende muslimers og sikhers rett til å dølge sine ører.[15] Skattedirektoratet vil ha nye måter for å avgjøre identitet og har en lang rekke andre synspunkter.[16]

Bankene har, med støtte fra politi og sikkerhetsmiljø,[17] bedt om å bli frigjort fra oppgaven med å utstede ID-kort, og sier at det skal være et ansvar for statlige myndigheter.[18] Noen banker har allerede sluttet å utstede ID-kort, slik at folk må ta med passet sitt for slike ting som kjøp med kredittkort eller kjøp av forskrevne medisiner – hvis de ikke har et førerkort.[19][20] Nasjonale ID-kort planlegges som alternativ til førerkort og ID-kort fra banker. Kun norske statsborgere kan få dem,[10] men utenlandske pass er gyldige som legitimasjon i Norge.[trenger referanse]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Sverige innførte et nasjonalt id-kort i 2005, for å brukes til reiser i Schengen-området. Det kan kun fås av svenske statsborgere og er gyldig i hele Europa (unntatt Russland, Hviterussland, Tyrkia og Ukraina) og til Dominica, franske oversjøiske territorier, Georgia, Montserrat og ved pakkereiser til Tunisia og Akaba i Jordan. Det kan imidlertid ikke brukes for å forlate Sverige på et direktefly, til land utenfor både EU og Schengen (f.eks. Serbia). Til 2015 var det ikke heller tillatt å fly direkte til EU-land utenfor Schengen, f.eks. til Storbritannia, noe som var et brudd mot EU-regler innført 2006 [21] og det ble korrigert etter krav fra EU-kommisjonen.

Sverige har ytterligere et statlig id-kort innført i 2009. Det bestilles hos Skatteverket og har ikke informasjon om statsborgerskap og kan ikke brukes utenfor Norden. Det ble innført fordi bankene hadde innført høye sikkerhetskrav for å få deres id-kort, slik at mange som ikke var svenske statsborgere, ikke kunne få id-kort. Utenlandske pass, inkludert EU-pass, var da vanligvis ikke gyldige som legitimasjon.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia innførte myndighetene nasjonale ID-kort i 2008, men ordningen ble avviklet i 2010, på grunn av kobling til database med sensitiv personlig informasjon.[22][23][24]

Irland[rediger | rediger kilde]

I Irland ble det innført nasjonale ID-kort i 2015.[25][26] Det tok åtte måneder fra planene ble offentliggjort til innføring. Irland bruker de samme sikkerhetsregler og prosedyre som for pass, og derfor blir det ingen nye sikkerhetsproblem.

Andre europeiske land[rediger | rediger kilde]

I EU-landene Belgia, Bulgaria, Kypros, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Latvia, Luxembourg, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland og Ungarn må man ha og kunne vise identifikasjon til politi, som kan kreve det å få se det.[trenger referanse] Pass er gyldig legitimasjon, men staten eller kommune (varierer) utsteder også nasjonale ID-kort til alle borgere, og de gjelder for reise til alle EU-/EØS-land. Fordi borgere i disse landene er vant til å ha sine nasjonale ID-kort, kan de reise innen EU og det meste av Europa uten bekymringer om pass.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ley Orgánica 4/2015, de 30 de marzo, de protección de la seguridad ciudadana. ("Lov 4/2015, beskyttelse av offentlig sikkerhet")
  2. ^ «Local laws and customs - Spain travel advice». GOV.UK (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  3. ^ Schengensamarbeidet Arkivert 8. september 2014 hos Wayback Machine. (se kapittel "Praktiske konsekvenser")
  4. ^ «Utsatt igjen. Id-kortet kommer i 2018». Aftenposten. Besøkt 7. januar 2017. 
  5. ^ Hvor blir det av de nasjonale ID-kortene (NRK, 15 Jan 2013)
  6. ^ Nye ID-kort innen 2016/2017 (NRK, sept 2014)
  7. ^ Venter du på det nye nasjonale ID-kortet? Nå er det utsatt - igjen (dagbladet 26 aug 2017)
  8. ^ Nyhetssjef, Henning Carr Ekroll. «Kostnadsanslaget for politiets ID-kort-prosjekt har økt til 700 millioner kroner - nå blir det utsatt igjen». Aftenposten. Besøkt 2. mars 2019. 
  9. ^ «Ny lov om nasjonalt ID-kort». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 13. mars 2015. Besøkt 2. mars 2019. 
  10. ^ a b «Lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. januar 2017. 
  11. ^ Så lenge må du vente før det nye ID-kortet erstatter passet (1. mars 2018)
  12. ^ a b «Politiet: Nye pass og nasjonale ID-kort kommer 1. april 2018». www.abcnyheter.no (norsk). 5. januar 2017. Besøkt 2. mars 2019. 
  13. ^ a b Hellesnes, Katrin (7. mai 2018). «Tidspunkt for nye pass og ID-kort er helt i det blå». NRK. Besøkt 2. mars 2019. 
  14. ^ Forslag til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort
  15. ^ Høring – ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort
  16. ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--ny-forskrift-om-pass-og-nasjonalt-id-kort/id2631484/?uid=230d8606-c20b-4712-9dda-5486bb1d10f9
  17. ^ Njarga, Berit B. (12. januar 2012). «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». DinSide.no (norsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  18. ^ «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». Dinside.no. Besøkt 11. november 2013. 
  19. ^ Ble kastet av toget
  20. ^ «Britt har ikke annet ID-bevis enn passet». Nettavisen (norsk). Romerikes Blad. Besøkt 2. mars 2019. 
  21. ^ direktiv 2004/38/EG
  22. ^ «Timeline: ID cards». BBC News (engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 2. mars 2019. «While Labour talked about ID cards for many years, they only became a plastic reality for UK citizens in November of last year. And now they will not even make it to their first birthday as the coalition government is to scrap the entire project - the cards and the corresponding national identity register.» 
  23. ^ «ID card scheme 'axed in 100 days'». BBC News (engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 2. mars 2019. «The National Identity Card scheme will be abolished within 100 days with all cards becoming invalid, Home Secretary Theresa May has said. | Legislation to axe the scheme will be the first put before parliament by the new government - with a target of it becoming law by August. | The 15,000 people who voluntarily paid £30 for a card since the 2009 roll out in Manchester will not get a refund. | Ms May said ID card holders would at least have a "souvenir" of the scheme. | The Labour scheme was aimed at tackling fraud, illegal immigration and identity theft - but it was criticised for being too expensive and an infringement of civil liberties. The cards were designed to hold personal biometric data on an encrypted chip, including name, a photograph and fingerprints. The supporting National Identity Register was designed to hold up to 50 pieces of information. | The cards already in circulation will remain legal until Parliament has passed the legislation to abolish them and the register. The short abolition bill will be pushed through Parliament as quickly as possible with the aim of cards being invalid by 3 September. | Anyone who has a card or has to deal with them, such as airport security officials, will be told the termination date in writing. Once the cards are illegal, the National Identity Register will be "physically destroyed", say ministers.» 
  24. ^ «NO2ID – Stop the database state» (engelsk). Arkivert fra originalen 3. mars 2019. Besøkt 2. mars 2019. 
  25. ^ O'Brien, Tim (26. januar 2015). «New credit-card sized passport will allow travel within EU». The Irish Times (engelsk). Besøkt 2. mars 2019. 
  26. ^ «Passport Card - Department of Foreign Affairs and Trade». www.dfa.ie (engelsk). Department of Foreign Affairs (Ireland). Besøkt 2. mars 2019.