Nasjonale ID-kort innen EØS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nasjonale identitetskort innen EØS er utstedt av medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), altså landene i EU, samt Island, Liechtenstein og Norge, og kan brukes som reisedokument innen EØS og Sveits. I noen land, slik som Spania, Italia og Hellas, er det krav om at alle borgere må bære nasjonale ID-kort eller pass overalt, hvilket også gjelder utenlandske besøkere.[1][2]

I 2015 var det fire EØS-land som ennå ikke utstedte slike nasjonale ID-kort: Danmark, Island, Norge og Storbritannia. Statsborgere i disse landene måtte dermed bruke pass for å utøve friheten til å bevege seg over grensene innen EØS.[3] Pass eller ID-kort kontrolleres vanligvis ikke av noen grensekontroller innenfor Schengen-området, men de kontrolleres ofte av flyplasser og hotell.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge makter ikke staten å innføre nasjonale ID-kort. Den seneste planen om å innføre kortene i høsten 2018 (etter beslutning i 2007), ble utsatt på ubestemt tid, og føyer seg dermed inn i rekken med åtte tidligere utsettelser.[4][5][6][7] Et lovforslag om nasjonale ID-kort ble lagt frem i mars 2015 og kunngjort i mai samme år.[8][9][10]

Bankene ønsker å bli frigjort fra oppgaven med å utstede ID-kort, og sier at det skal være et ansvar for statlige myndigheter.[11] Noen banker har allerede sluttet å utstede ID-kort, slik at folk må ta med passet sitt for slike ting som kjøp med kredittkort eller kjøp av forskrevne medisiner – hvis de ikke har et førerkort.[12][13] Nasjonale ID-kort planlegges som alternativ til førerkort og ID-kort fra banker. Kun norske statsborgere kan få dem,[9] men utenlandske pass er gyldige som legitimasjon i Norge.[14]

Sverige[rediger | rediger kilde]

Sverige innførte et nasjonalt id-kort i 2005, for å brukes til reiser i Schengen-området. Det kan kun fås av svenske statsborgere og er gyldig i hele Europa (unntatt Russland, Hviterussland, Tyrkia og Ukraina) og til Dominica, franske oversjøiske territorier, Georgia, Montserrat og ved pakkereiser til Tunisia og Akaba i Jordan. Det kan imidlertid ikke brukes for å forlate Sverige på ett direktefly, til land utenfor både EU og Schengen (f.eks. Serbia). Til 2015 var det ikke heller tillatt å fly direkte til EU-land utenfor Schengen, f.eks. til Storbritannia, noe som var et brudd mot EU-regler innført 2006 [15] og det ble korrigert etter krav fra EU-kommisjonen.

Sverige har ytterligere et statlig id-kort innført i 2009. Det bestilles hos Skatteverket og har ikke informasjon om statsborgerskap og kan ikke brukes utenfor Norden. Det ble innført fordi bankene hadde innført høye sikkerhetskrav for å få deres id-kort, slik at mange som ikke var svenske statsborgere, ikke kunne få id-kort. Utenlandske pass, inkludert EU-pass, var da vanligvis ikke gyldige som legitimasjon.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia innførte de nasjonale ID-kort i 2008 som ble avviklet i 2010, på grunn av kobling til database med sensitiv personlig informasjon.[16]

Irland[rediger | rediger kilde]

I Irland ble det innført nasjonale ID-kort i 2015.[17][18] Det tok åtte måneder fra planene ble offentliggjort til innføring. Irland bruker de samme sikkerhetsregler og prosedyre som for pass, og derfor blir det ingen nye sikkerhetsproblem.

Referanser[rediger | rediger kilde]