Nasjonale ID-kort innen EØS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spansk ID-kort

Nasjonale identitetskort innen EØS er utstedt av medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), altså landene i EU, samt Island, Liechtenstein og Norge, og kan brukes som reisedokument innen EØS og Sveits. I noen land, slik som Frankrike, Italia, Spania og Hellas, er det krav om at alle borgere må bære nasjonale ID-kort eller pass overalt, hvilket også gjelder utenlandske besøkere.[trenger referanse]

I 2015 var det fire EØS-land som ennå ikke utstedte slike nasjonale ID-kort: Danmark, Island, Norge og Storbritannia. Statsborgere i disse landene måtte dermed bruke pass for å utøve friheten til å bevege seg over grensene innen EØS.[1] Pass eller ID-kort kontrolleres vanligvis ikke av noen grensekontroller innenfor Schengenområdet, men de kontrolleres ofte av flyplasser og hotell.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge planlegger man å innføre nasjonale ID-kort i 2017 (etter beslutning i 2007).[2][3] Et lovforslag om nasjonale ID-kort ble lagt frem i mars 2015.[4]

Bankene ønsker å bli frigjort fra oppgaven med å utstede ID-kort, sier at det skal være et ansvar for statlige myndigheter.[5] Noen banker har allerede sluttet å utstede ID-kort, slik at folk må ta med passet sitt for slike ting som kjøp med kredittkort eller kjøpe foreskrevet medisiner hvis de ikke har et førerkort.[6][7] Nasjonale ID-kort planlegges som alternativ til førerkort og ID-kort fra banker.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Sverige innførte et nasjonalt id-kort i 2005, for å brukes til reiser i Schengenområdet. Det kan kun fås av svenske statsborgere og er gyldig i hele EU/EØS, men til 2015 ikke for å forlate Sverige ved reise till Storbritannia og andre EU-land utenfor Schengenområdet. Det var et brudd mot EU-regler innført 2006 [8] så det ble korrigert etter krav fra EU-kommisjonen.

Sverige har ytterligere et statlig id-kort innført i 2009. Det bestilles hos Skatteverket og har ikke informasjon om statsborgerskap og kan ikke brukes utenfor Norden. Det ble innført fordi bankene hade innført høye sikkerhetskrav for å få deres id-kort, så mange som ikke var svenske statsborgere kunne ikke få id-kort.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia innførte de nasjonale ID-kort i 2008 som ble avviklet i 2010, på grunn av kobling til database med sensitiv personlig informasjon.[9]

Irland[rediger | rediger kilde]

I Irland ble det innført nasjonale ID-kort i 2015.[10][11] Det tok åtte måneder fra planene ble offentliggjort til innføring. Irland bruker de samme sikkerhetsregler og prosedyre som for pass, og derfor blir det ingen nye sikkerhetsproblem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schengensamarbeidet (se kapittel "Praktiske konsekvenser")
  2. ^ Hvor blir det av de nasjonale ID-kortene (NRK, 15 Jan 2013)
  3. ^ Nye ID-kort innen 2016/2017 (NRK, sept 2014)
  4. ^ Ny lov om nasjonalt ID-kort
  5. ^ «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». Dinside.no. Besøkt 11. november 2013. 
  6. ^ Ble kastet av toget
  7. ^ Britt har ikke annet ID-bevis enn passet
  8. ^ direktiv 2004/38/EG
  9. ^ NO2ID – Stop the database state
  10. ^ Ireland unveils credit card-style passports for EU travel
  11. ^ https://www.dfa.ie/passportcard/