Nasjonale ID-kort innen EØS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Spansk ID-kort

Nasjonale identitetskort innen EØS er utstedt av medlemslandene i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), altså landene i EU, samt Island, Liechtenstein og Norge, og kan brukes som reisedokument innen EØS og Sveits. I noen land, slik som Spania, er det krav om at alle borgere må bære nasjonale ID-kort eller pass overalt, hvilket også gjelder utenlandske besøkere.[1]

I 2015 var det fire EØS-land som ennå ikke utstedte slike nasjonale ID-kort: Danmark, Island, Norge og Storbritannia. Statsborgere i disse landene måtte dermed bruke pass for å utøve friheten til å bevege seg over grensene innen EØS.[2] Pass eller ID-kort kontrolleres vanligvis ikke av noen grensekontroller innenfor Schengen-området, men de kontrolleres ofte av flyplasser og hotell.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge planlegger man å innføre nasjonale ID-kort i 2017 (etter beslutning i 2007).[3][4] Et lovforslag om nasjonale ID-kort ble lagt frem i mars 2015.[5]

Bankene ønsker å bli frigjort fra oppgaven med å utstede ID-kort, sier at det skal være et ansvar for statlige myndigheter.[6] Noen banker har allerede sluttet å utstede ID-kort, slik at folk må ta med passet sitt for slike ting som kjøp med kredittkort eller kjøpe foreskrevet medisiner hvis de ikke har et førerkort.[7][8] Nasjonale ID-kort planlegges som alternativ til førerkort og ID-kort fra banker.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Sverige innførte et nasjonalt id-kort i 2005, for å brukes til reiser i Schengen-området. Det kan kun fås av svenske statsborgere og er gyldig i hele Europa (unntatt Russland, Belarus og Ukraina) og til Dominica, franske oversjøiske territorier, Georgia, Montserrat og ved pakkereiser till Tunisia och Aqaba i Jordan. Det kan imidlertid ikke brukes for å forlate Sverige på ett direktefly til land utenfor både EU og Schengen (f.eks. Serbia). Til 2015 var det ikke heller tillatt å fly direkt till EU-land utenfor Schengen, f.eks. til Storbritannia, noe som var et brudd mot EU-regler innført 2006 [9] og det ble korrigert etter krav fra EU-kommisjonen.

Sverige har ytterligere et statlig id-kort innført i 2009. Det bestilles hos Skatteverket og har ikke informasjon om statsborgerskap og kan ikke brukes utenfor Norden. Det ble innført fordi bankene hadde innført høye sikkerhetskrav for å få deres id-kort, så mange som ikke var svenske statsborgere kunne ikke få id-kort.

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia innførte de nasjonale ID-kort i 2008 som ble avviklet i 2010, på grunn av kobling til database med sensitiv personlig informasjon.[10]

Irland[rediger | rediger kilde]

I Irland ble det innført nasjonale ID-kort i 2015.[11][12] Det tok åtte måneder fra planene ble offentliggjort til innføring. Irland bruker de samme sikkerhetsregler og prosedyre som for pass, og derfor blir det ingen nye sikkerhetsproblem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ley Orgánica 4/2015, de 30 de marzo, de protección de la seguridad ciudadana. ("Lov 4/2015, beskyttelse av offentlig sikkerhet")
  2. ^ Schengensamarbeidet (se kapittel "Praktiske konsekvenser")
  3. ^ Hvor blir det av de nasjonale ID-kortene (NRK, 15 Jan 2013)
  4. ^ Nye ID-kort innen 2016/2017 (NRK, sept 2014)
  5. ^ Ny lov om nasjonalt ID-kort
  6. ^ «Bankkortet skal ikke lenger være legitimasjon». Dinside.no. Besøkt 11. november 2013. 
  7. ^ Ble kastet av toget
  8. ^ Britt har ikke annet ID-bevis enn passet
  9. ^ direktiv 2004/38/EG
  10. ^ NO2ID – Stop the database state
  11. ^ Ireland unveils credit card-style passports for EU travel
  12. ^ https://www.dfa.ie/passportcard/