Naser Orić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Naser Orić
Født3. mars 1967Rediger på Wikidata (57 år)
Potočari (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Bosnia and Herzegovina)
BeskjeftigelseOffiser, militær befalingshavende Rediger på Wikidata
NasjonalitetBosnia-Hercegovina
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
TroskapRepublikken Bosnia-Hercegovina
VåpenartBosnia-Hercegovinas armé
Militær gradBrigader, soldat[1]
Deltok iBosnia-krigen

Naser Orić (født 3. mars 1967 i Potočari i Srebrenica kommune i Bosnia-Hercegovina (i det daværende Jugoslavia) er en tidligere bosnisk militæroffiser i den bosniske hærens styrker i enklaven Srebrenica under Bosnia-krigen.

Orić vervet seg i den jugoslaviske folkehæren (JNA) i 1985/1986 og tjenestegjorde i en spesialenhet for kjernefysisk og kjemisk forsvar. Han forlot JNA som korporal. I 1988 gjennomgikk han et seksmåneders kurs i Zemun i Serbia og tjenestegjorde som politiaspirant ved politistasjonen Savski Venac i Beograd. Etter hvert ble han medlem av spesialpolitienheten og i 1990 ble han sendt til Kosovo som medlem av en spesialpolitienhet for innenriksdepartementet i Republikken Serbia. Deretter returnerte han til Beograd før han 5. august 1991 ble overflyttet til politistasjonen i Ilidza, like utenfor Sarajevo. På slutten av 1991 ble han overflyttet til Srebrenica, og han ble politimester i Potočari 8. april 1992. Under Bosnia-krigen var Orić kommandør i den bosniske hærens 28. divisjon i enklaven Srebrenica.

Den 11. juli 1995 erobret den bosnisk-serbiske hæren, under kommando av Ratko Mladić, enklaven Srebrenica. Hendelsen er kjent som Srebrenica-massakren. Enklaven var erklært som «sikker sone» av FNs sikkerhetsråd.[2] Orić og resten av offiserene i den bosniske hærens 28. divisjon, ble evakuert med helikopter fra enklaven før Mladić tok kontroll over byen.

Etter Daytonavtalen åpnet Orić en helseklubb i Tuzla og drev denne. Den 28. mars 2003 ble Orić tiltalt[3] av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for å ha planlagt, beordret og deltatt i flere operasjoner, i så mange som 50 serbiske landsbyer i 1992–1995 under Bosnia-krigen, spesielt i kommunene Bratunac og Srebrenica. I tillegg var han anklaget av påtalemyndigheten ved ICTY for å ha drept 7 serbiske krigsfanger og mishandlet 11 på politistasjonen i Srebrenica i perioden 1992 til 1993. Orić ble arrestert uten dramatikk av SFOR 10. april 2003 i Tuzla og dagen etter utlevert til ICTY i Den Haag. Den 15. april 2003 på første rettsmøte i ICTY erklærte han seg ikke skyldig for anklagepunktene. Rettssaken mot Orić begynte offisielt den 6. oktober 2004 og påtalemyndigheten gjorde ferdig sin sak 1. juni 2005. En uke senere ble to av anklagepunktene mot ham frafalt sammen med alle anklager om plyndring av offentlig og privat eiendom. Tribunalet strøk også navnet på to landsbyer fra listen over landsbyer som var blitt plyndret og ødelagt, og to av navnene på listen over krigsfanger som skal ha blitt drept. Den 30. juni 2006 ble han dømt til to års fengsel[4][5], men ble umiddelbart løslatt da hans tid i varetekt var lengre enn dommen. Til tross for at han ble løslatt, anket Orić sine advokater dommen på stedet. Den 3. juli 2008 ble han ved ICTY rettskraftig frikjent for alle forbrytelsene han opprinnelig var tiltalt for[6][7]. Frikjennelsen av Orić førte til massive protester og misnøye hos serbiske politikere og medier både i Bosnia-Hercegovina og Serbia. I februar 2014 anklaget Spesialdomstolen i Serbia Orić for samme krigsforbrytelser som ICTY tidligere hadde frikjent han for, og utlyste en internasjonal etterlysning av han via Interpol[8]. I mars 2014 avviste Interpol arrestordren på Naser Orić, og han var ikke lenger etterlyst av Interpol[9][10][11].

Orić har per dags dato status som helt hos bosnjaker fordi den 28. divisjonen som han kommanderte, klarte å forsvare Srebrenica til tross for den bosnisk-serbiske hærens militærtekniske overlegenhet, og fordi han ble frikjent for alle krigsforbrytelser som han var anklaget for. Han er pensjonert fra militærtjeneste og driver med jordbruk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]