Narsaq kommune
| Narsaq | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Grønland | ||
| Fylke | Vestgrønland | ||
| Opphørt | 31. desember 2008 | ||
| Adm. senter | Narsaq | ||
| Areal | 8 500 km² | ||
| Befolkning | 2 050 (2006) | ||
| Bef.tetthet | 0,22 innb./km² | ||
| Nettside | www | ||
 Narsaq kommune 60°33′N 46°00′V | |||
Narsaq Kommune er en tidligere kommune i Vestgrønland amt på Grønland.
Kommunen har 2050 innbyggere, hvorav 1740 bor i hovedbyen Narsaq. Resten bor i de mindre byene Qassiarsuk (102), Igaliku (55) og Narsarsuaq (153). I tillegg bor det 10 personer på 10 fåreholds-steder nær Narsaq by.
Geografi og klima[rediger | rediger kilde]
Narsaq kommune ligger sør i Grønland, og er derfor grønnere enn kommuner lenger nord. Nordgrensen er definert til å gå langsetter innlandsisen, så kommunen er isfri, bortsett fra noen isbreer. Disse isbreene gjør også at det i fjordene utenfor byen Narsaq flyter hundrevis av isfjell.
Klimaet kalles subarktisk, fordi det verken er helt arktisk eller temperert. Om sommeren er temperaturen behagelig, og gjerne over 20°C, med lange perioder med stabilt vær. Om vinteren kan det krype ned i -30°C.
Middeltemperaturen er -8°C i februar og +8°C i juli.
[rediger | rediger kilde]
Ordet Narsaq betyr «sletten», og viser til den grønne sletten som byen Narsaq ligger på. Våpenskjoldet er hvitt, med en blå elv diagonalt, og en hvit laks som svømmer i elven.
Historie[rediger | rediger kilde]
Området har vært periodevis bebodd de siste 4.500 år. De første folkene som bosatte seg på Grønland var eskimoer fra Saqqaqfolket, som først bosatte seg i Ilulissat lenger nord, men også her i kommunen.
Thulefolket kom til sydlige Grønland ca. år 1200.
Byen Narsaq ble etablert som handelsstasjon i 1830, under navnet Nordprøven. Navnet Narsaq fikk den i 1850, men den var lenge tynt befolket, med bare noen få hus. Først da byen fikk sitt eget fiskemottak i 1953 begynte Narsaq å vokse, og fikk bystatus i 1959. Da hadde byen kun 600 innbyggere.
Byer og bygder[rediger | rediger kilde]
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Hovederhvervet i kommunen er fiske, særlig av reker og krabber, men også laks, sel og hval. Rekene selges av fiskerne i området til Royal Greenlands fabrikk i Narsaq, hvor de bearbeides og eksporteres.
Den frodige naturen i området er også grunnlag for den andre av kommunens bærende næringer, som er fåreavl. Innenfor kommunens grenser er det 25 fåreholdsteder, typisk bestående av en eller to familier, som huser 31 av Grønlands 53 besetninger av får. På fåreholdstedene produseres lam, fortrinnsvis til hjemmemarkedet. Disse slaktes på Grønlands eneste slakteri, Neqi A/S i Narsaq, som er datterselskap av Arctic Green Food. Fåreavlernes dyrkede marker omfatter bl.a. nordboernes gamle marker i Østerbygden, og i området finnes mange ruiner etter nordboerne.
En tredje stor næring i området er turisme. Narsaq by er utgangspunktet for mange aktiviteter og utflukter, fordi byen ligger tett ved innlandsisen og lett kan nås pr. båt. Det samme gjelder dalene og baklandet, som er et reisemål for såvel vandrere og sportsfiskere som geologiinteresserte. I området er det gode fiskemuligheter, og det finnes mange sjeldne steiner og mineraler.
I Narsaq ligger Grønlands første bryggeri, Greenland Brewhouse, som blant annet eksporterer til Danmark.
Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]
I Narsarsuaq ligger Narsarsuaq lufthavn, en tidligere amerikansk militærbase som er hovedinngangsporten til Sydgrønland. Flyplassen ble anlagt av det amerikanske luftvåpenet under 2. verdenskrig til mellomlandinger for fly på vei til eller fra Europa, men har siden 1959 fungert som en sivil flyplass. Air Greenland flyr fra flyplassen i Narsarsuaq resten av Grønland og Danmark.
