Nancy Wake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nancy Wake i 1945

Nancy Wake (født 30. august 1912 i Roseneath i Wellington i New Zealand, død 7. august 2011 i Kingston i London) var en australsk kvinne oppvokst i Sydney, mest kjent for sin krigsinnsats for de allierte under andre verdenskrig. Wake var gift med en franskmann og som agent for Special Operations Executive ble hun en ledende aktør i den franske motstandsbevegelsen mot slutten av andre verdenskrig og hun var en de alliertes mest dekorerte kvinnelige offiserer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nancy Wake var den yngste datter av i alt seks barn av Ella Rosieur og Charles Augustus Wake. Hennes oldemor – en maori – hadde giftet seg med en britisk misjonær, langs en annen slektslinje nedstammet hun fra franske hugenotter. Familien, som faren forlot, bode fra 1914 i Sydney i Australia.

Nancy Wake forlot som 16-åring sin mor og arbeidet som sykepleier, til hun fikk 200 £ fra en tante og reiste til London.

Journalist[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene arbeidet hun som journalist i Paris, senere som europakorrespondent for Hearst-pressen. I Wien opplevde hun Anschluss i mars 1938, dda tyske Wehrmachtstyrker marsjerte inn.

Sommeren 1936[1] møtte hun velstående fransk industrimann Henri Edmond Fiocca (1898–1943), som hun giftet seg med i november 1939. Hun bodde i Marseille, Frankrike da Tyskland invaderte landet.

Motstandsagent[rediger | rediger kilde]

Da Frankrike kapitulerte i 1940, begynte Wake som kurer for den franske motstandsbevegelsen. Hennes liv var konstant i fare og Gestapo avlyttet telefonen hennes og stjal hennes post. Innen 1943, var hun en av Gestapos mest ettersøkte personer i Frankrike. Da omgangskretsen hennes ble forrådt senere samme år, bestemte hun seg for å flykte fra Marseille. Hennes mann, Henri Fiocca, ble igjen og han ble senere fanget, torturert og henrettet av Gestapo. Frem til krigens slutt, var hun uvitende om ektemannens tortur og død.

Wake ble senere arrestert i Toulouse, men kom seg fri og rømte til Storbritannia der hun meldte seg til SOE. Om natten mellom 29. til 30. april 1944 hoppet Wake i fallskjerm over Auvergne, der hun ble et bindeledd mellom den franske motstandsbevegelsen og London. Wake skal ha drept en SS-soldat med bare hendene for å hindre ham i å slå alarm under et raid.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Wake tildelt flere utmerkelser og medaljer for hennes motstandsarbeid i Frankrike under krigen.

Nancy Wake arbeidet etter krigen frem til 1949 for etterretningstjenesten ved de britiske ammbassader i Paris og Praha. Hun utviklet da en dyp motvilje mot kommunismen. Årene 1951–1956 arbeidet hun i Whitehall for det britiske luftfartsministeriums etterretningsavdeling (for 'Assistant Chief of Air Staff at the Air Ministry').

I 1957 giftet hun seg med John Forward, en britisk RAF-offiser. I 1960 flyttet de til Port Macquarie i Australia.

Wake publiserte sin selvbiografi, The White Mouse, i 1985. Boken ble en bestselger og har blitt gjenutgitt mange ganger.

I 1997 døde hennes mann, og i 2001 vendte Wake tilbake til London. I 2003 flyttet hun inn i 'Star and Garter forces retirement home' der. Wake døde søndag kveld den 7. august 2011, 98 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.telegraph.co.uk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]