Hopp til innhold

Myrine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En amasone avbildet på gresk keramikk som rødfigur på sort bunn, ca. 510–500 f.Kr.

Myrine eller Myrina (også Myrene) var i gresk mytologi navnet på først og fremst en mytisk amasonedronning, men også på minst to andre figurer:

Amasonedronningen

[rediger | rediger kilde]

Myrine var en dronning og hærfører som byen Myrine/Myrina på vestkysten av Anatolia kan være oppkalt etter. Myrine var dronning for en nordafrikansk, libysk amasonestamme, som eksisterte før den themiskyriske stammen, men hvor lenge før er ikke kjent. Disse kystamasonene er de første kjente amasonene. Landet deres var på en øy kalt Hespera. Øya lå i en sumpmark kalt Tritonis i nærheten av elva Tritons utløp i det som senere ble kalt Atlanterhavet. Atlasfjellene ruvet over dronningdømmet og de libyske amasonene var velstående og høyt respektert under sin dronning Myrine. De erobret snart hele øya og gjorde den til sin eiendom. Framtoningen deres var flott og fryktinngytende i full krigsutrustning: hjelmer, brystplater og spyd, alt dekket med slangeskinn.

I henhold til Diodorus Siculus [1] skal disse amasonene ha invadert det legendariske Atlantis og ødela deres by Kerne. Atlanterne skal ha fått en god behandling av dronning Myrine i bytte mot at hun fikk grunnlegge en ny by som ble oppkalt etter henne. Amasonene allierte seg med andre stammer og angrep sine bitre fiender gorgonene (som ble beskrevet av Diodorus som en krigersk nasjon som lå ikke langt unna landet til atlanterne.[2] De hadde ikke hell med seg i bekjempe gorgonene da de ikke klarte å brenne ned deres skog. I et senere krigstokt skal hun etter sigende ha inngå en fredsavtale med Horus, herskeren av Egypt, erobret flere folk, inkludert syrerne, arabere og folket i Kilikia (men ga friheten til de sistnevnte som underkastet seg frivillig).

Hun tok også besittelse av Storfrygia fra Taurusfjellene til elven Kaikos, og flere av øyene i Egeerhavet, inkludert Lesbos. Det ble også sagt at hun var den første som gikk land på en etter sigende ubebodde øy som hun da ga dens navn, Samothraki,[3] og bygde et tempel her. Byene MyrinaLemnos,[4] muligens en annen Myrnia i Mysia, MytileneLésvos, Kyme og Pitane i Aeolis, og Priene i Jonia langs kysten av Anatolia, var også blitt hevdet å være grunnlagt av henne. I henhold til myten ble de ble navngitt etter henne selv, hennes søster Mytilene, og kommandantene i hennes hær, henholdsvis Kyme, Pitane og Priene.[5]

Myrines hær ble til sist beseiret av Mopsos trakeren og Sipylos skyteren, og hun selv, som mange av sine amasoner, falt i det siste slaget.

Andre med likelydende navn

[rediger | rediger kilde]
  • Myrina, eller Myrine, datter av Kretheus og hustru av kong Thoas. Hun er en annen mulig eponym for byen Myrina på Lemnos.[6][7]
  • Myrina, eller Myrine, en person hvis grav i Troas er nevnt i Iliaden,[8] se Bateia. Hun var også identifisert med Myrine/Myrina amasonedronningen.[9][10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Diodorus Siculus: Library of History, 3. s. 54-56
  2. ^ Gorgonene er ellers i gresk mytologi nevnt som tre heslige kvinnevesener hvor Medusa er den mest kjente.
  3. ^ Denne påstanden blir imøtegått av arkeologi.
  4. ^ Stephanos av Bysants, s. v. Myrina
  5. ^ Se også Strabon: Geografika, 11. 5. 5. = 12. 3. 22
  6. ^ SkoliaApollonios Rhodios, 1. 601
  7. ^ Oppslagsord Μυρίννα i Etymologicum Magnum, 595, 20
  8. ^ Homer: Iliaden, 2. 814
  9. ^ Strabon: Geografika, 12. 8. 6
  10. ^ Johannes Tzetzes om Lykofron, 243 diskuterer Myrina, en forstad (πολίχνη) av Troja og som er navngitt etter "en amasone kalt Myrina, som døde der".

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft, bind XVI, Halbband 31, Molatzes-Myssi (1933), s. 1095-1097 (tysk)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata