Mykland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Naturbilde fra Mykland

Mykland er ei bygd og tidligere kommune i Agder som utgjør omtrent halvparten av Froland kommune. I Mykland sentrum er det barneskole, barnehage, SFO, butikk, post i butikk, medisinutsalg, bussforbindelse til Evje og Arendal, bensinstasjon, ladestasjon for el-biler, kirke, skolemuseum, forsamlingshus, idrettsanlegg og lysløype. Mykland består i dag av omtrent 400 innbyggere fordelt på steder som Hinnebu, Hynnekleiv, Mykland sentrum og Risdal.

Mykland kirke[rediger | rediger kilde]

Mykland kirke

Dagens åttekanta Mykland kirke er bygd i 1832. Kirken ble utvidet i 1882 med nytt våpenhus, den fikk samtidig løftet gulv i koret, ny prekestol, døpefont og altertavle (malt av Christen Brun). Kirken har pipeorgel fra 1960.[1]

Mykland fikk sin første kirke i 1682. Før det ble sognet omtalt som «Vegusdal østen Sundet», og det betyr at vannet Vågsdalsfjorden dannet grensen mellom øst og vest.

Mykland skole

Historie[rediger | rediger kilde]

Innlandsbygda Mykland ble egen kommune etter at den ble skilt ut fra Åmli kommune i Aust-Agder i 1876,[2] og var selvstendig kommune til 1967 da Mykland ble en del av Froland kommune. Kommunehuset lå i Mykland sentrum. Det var ikke gitt at Mykland skulle bli innlemmet i Froland. Også Åmli og Birkenes var aktuell. Det ble holdt et uoffisielt valg i 1965, der flertallet ønsket å bli en del av Froland. Kun et fåtall ønsket å bli en del av Åmli, mens ingen ønsket å ble en del av Birkenes kommune.[3]

Historiker Knut Mykland har skrevet flere bygdebøker om historien til bygda.[4] Froland kommune er avhengig av bygda Mykland om kommunen vil bestå som egen kommune. Froland kommune ville sannsynligvis blitt sammenslått med Arendal kommune i 1992 dersom Mykland ikke tidligere hadde blitt en del av Froland.[5]

Skogbrannen i Mykland i 2008 er en av historiens verste skogbranner i Norge. Nesten 30 000 dekar skog brant og ble bekjempet av over 300 mann fra brannvesenet, heimevernet, sivilforsvaret og Røde Kors, i tillegg til flere helikoptre. Mykland sentrum var truet av brannen fra tre sider. Flere hytter ble flammenes rov, men ingen bebodde bolighus ble rammet. Røyklukten kunne kjennes helt til Thisted i Danmark.[6]

Mykland oppvekstsenter[rediger | rediger kilde]

Mykland oppvekstsenter består av barnehage, barneskole og SFO.[7][8] Barnehagen har én avdeling med barn i alderen 1-6 år og er delt i to aldersinndelte grupper i kjernetiden.[9][10]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den største næringen i Mykland er skogbruk.[11], kraftproduksjon, reiseliv og gårdsdrift.

Joker Mykland ligger i Mykland sentrum, som er handelssentrum i bygda.[12][13] I Mykland sentrum er det en retrobutikk og årlig salgsmesse med lokale produkter på grendehuset. I sentrum er det også utsalg av bensin, diesel og ladestasjon for el-biler.[14] Mykland Vilt er en lokal produsent av viltkjøtt.

Mykland Vilt har utsalgssted i Mykland sentrum og på Svenes

Kultur og idrett[rediger | rediger kilde]

Mykland har en rekke lag og foreninger.[15] Grendehuset Fritun har scene.[16] Idrettslaget i bygda arrangerer turer og skirenn for barna om vinteren, fellesaktiviteter både for voksne og barn i gymsalen på skolen[17] i sentrum hele året og ukentlig bading i Åmli svømmehall. Mykland har to oppkjørte skiløyper i vinterhalvåret.[18] I Mykland arrangeres det årlig løp innen motorsykkelsporten enduro.

Ungdomslaget Frihug arrangerer «Myklandsrevyen» en gang i året. Første revyen var i 1988. Skytterlaget har skytebane og skytterhus på Hauglandsheia. Myklandsstevnet er et årlig skytterstevne.[19]

Kunstneren Nils Belland har sitt virke og eget atelier i Mykland.[20] Han har blant annet hatt malerier utstilt på Sørlandsutstillinga.

Herrevarianten av den kjente Åmlibunaden har opprinnelse fra Mykland. Dagens bunad er laget etter gamle draktplagg fra midten av 1800-tallet. På gården Askeland i Mykland fant man både ei svart korttrøye og en småblomstret brokadevest som hadde tilhørt Even Paulsen Mykland. Plaggene dannet grunnlaget for vest og trøye i dagens bunad.[21]

I Mykland sentrum ligger det et gammelt sagbruk som er under restaurering.[22]

Turisme og overnatting[rediger | rediger kilde]

Idyll i Mykland

Det er tilrettelagt for padling i Myklandsvatna.[23][24][25][26] I Mykland kan det fiskes etter ørret, røye og abbor i en rekke vann.[27] Det er kanoutleie på Omnes camping.

Det er flere overnattingsmuligheter i Mykland. Bygda har campingplasser med hytteutleie på Hauglandsheia og Risdal. Lyngbo-Hytta er både en dagsturhytte og overnattingshytte særlig tilrettelagt for mennesker med utviklingshemning.[28]

De høyeste fjelltoppene å bestige er Himmelsyna (649 moh), Vore og Befjell (658 moh). På Tordenskjolds tid skal det ha levd en veldig kjempekar i Mykland med navn Jakob Liane. Han var med i krigen mot Sverige, og skal ha vært en kriger som svenskene var redd for. Det blir sagt at da han var blitt gammel, så han en luftspeiling, en krigshær, over fjellet og derfor fikk fjellet navnet Himmelsyna.[29]

På Øvre Lauvrak ligger det et stein- og mosaikksenter. Her blir uslipt stein fra hele Norge til mosaikker, smykker og blomster. Mykland har også et eget skolemuseum i sentrum.

Kjente personer fra Mykland[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Dagligvareforretning i sentrum
  1. ^ Tveitdal, John (20. desember 2019). «Verdenspremiere i Mykland kyrkje». Frolendingen (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  2. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring: utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. april 1989 ; avgitt til Kommunaldepartementet 20. mai 1992. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 386. ISBN 8258302612. 
  3. ^ Bare ikke Birkenes kommune, Avtrykk.no, 24.04.2016
  4. ^ Froland kommune. «Myklands historie». Besøkt 16.11.2020. 
  5. ^ «Kommuneinndelingen i byområdene Sarpsborg, Fredrikstad, Arendal, Hamar og Hammerfest : utredning fra et utvalg oppnevnt 10. april 1987 ; avgitt til Kommunal- og arbeidsdepartementet 15.12.1989 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 16. november 2020. 
  6. ^ Eisenträger, Stian (12. juni 2008). «Norsk skogbrann røyklegger Danmark». vg.no. Besøkt 15. juni 2018. 
  7. ^ Froland kommune. «On Mykland oppvekstsenter». Besøkt 16.11.2020. 
  8. ^ «Om Mykland skole». Besøkt 16.11.2020. 
  9. ^ Martinsen, Raymond (4. oktober 2020). «– Gøy å leke i barnehagen». Frolendingen (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  10. ^ Froland kommune. «Om Mykland barnehage». Besøkt 16.11.2020. 
  11. ^ «Maskinentreprenør i Aust- og Vest-Agder | Ola Flateland Transport AS». Besøkt 16. november 2020. 
  12. ^ Guttormsen, Irene Hegge (7. juli 2019). «Derfor ønsker lokalbutikken folk velkommen inn på bakrommet». Agderposten. Besøkt 16. november 2020. 
  13. ^ «Joker Mykland». www.facebook.com. Besøkt 16. november 2020. 
  14. ^ Larsen, Baard (27. august 2019). «- Fordel med lader i Mykland». Frolendingen (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  15. ^ «Mykland » Lag og foreninger». Besøkt 16. november 2020. 
  16. ^ «Mykland » Utleie av Fritun Ungdomshus». Besøkt 16. november 2020. 
  17. ^ Martinsen, Raymond (1. desember 2019). «Fokus på barnelek i Mykland». Frolendingen (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  18. ^ ut.no https://ut.no/tur/voreheia. Besøkt 16. november 2020. 
  19. ^ «Mykland Skytterlag - dfs.no». www.dfs.no. Besøkt 16. november 2020. 
  20. ^ «nilsbelland.no». nilsbelland.no. Besøkt 16. november 2020. 
  21. ^ «Åmlibunad herre fra Aust-Agder». Norsk Flid nettbutikk og bunader. Besøkt 17. november 2020. 
  22. ^ Larsen, Baard (19. mars 2020). «Mauren vil satse i Mykland». Frolendingen (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  23. ^ «Myklandsvanna». www.ut.no. Besøkt 16. november 2020. 
  24. ^ UTEMAGASINET.NO (27. april 2016). «Kanotur og orreleik med barn | Tur med barn». UTEMAGASINET.NO (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  25. ^ Lars (12. juni 2020). «Myklandsvatnet». Padleperler. Besøkt 16. november 2020. 
  26. ^ «omnescamping.no». www.omnescamping.no. Besøkt 16. november 2020. 
  27. ^ AS, Inatur Norge. «Fiske i Mykland - Froland Fiskeadministrasjon». Inatur.no (norsk). Besøkt 16. november 2020. 
  28. ^ «Lyngbo-Hytta». Besøkt 16. november 2020. 
  29. ^ «Himmelsyna sommer- og vinterløype». OpplevEvje. Besøkt 16. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]