Hopp til innhold

Mitrovica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mitrovica
LandKosovos flagg Kosovo
Postnummer40000
Areal350 kvadratkilometer
Befolkning71 601 (2011)
Bef.tetthet204,57 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.500 meter
Nettsidekk.rks-gov.net/mitroviceejugut/
Kart
Mitrovica
42°53′00″N 20°52′00″Ø

Mitrovica (uttales: Mitrovitsa, albansk: Mitrovica/Mitrovicë, serbisk: Косовска Митровица, Kosovska Mitrovica) er en av de største byene i Kosovo og ligger nord i landet.

Byens navn er en forkortelse av navnet Dimitrije som blir til Mitar/Mitre og dermed Mitrovica som betyr Mitars by. Navnet fikk byen på 1300-tallet etter den serbisk-ortodokse kirken som ble bygget i 1315 av den serbiske kongen Milutin. Kirken ble bygget i nærheten av dagens Mitrovica til ære for sankt Demetrius av Thessaloniki, en gresk helgen. Demetrius på serbisk oversettes til Dimitrije.[1]

Etter statslederen Josip Titos død i 1980 måtte alle delene av Jugoslavia ha en by som hadde navnet Tito i seg. I Kosovo ble det Mitrovica som måtte endre navn fra Mitrovica til Titova Mitrovica (Titos Mitrovica). Befolkningen fulgte ikke opp med å bruke det nye navnet. I dag[når?] er Mitrovica det offisielle navnet i sør, og Kosovska Mitrovica offisielt i nord.

Gruvedrift

[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble byen et av de viktigste gruveområdene i det daværende Jugoslavia. Gruvene i Trepca området ble bearbeidet så tidlig som på 1300-tallet under kong Milutin. Her ble det oppdaget forskjellige mineraler. Et britisk gruveselskap fikk rettighetene til å utvinne mineraler her på 1920/30-tallet, og dette firmaet ble senere nasjonalisert. Gruveselskapet Trepča var statseide og ansatte på det meste 20 000 mennesker og sto for 70 % av de utvunnede mineraler i det tidligere Jugoslavia.

Konflikter mellom folkegrupper

[rediger | rediger kilde]

Etter Kosovokrigens slutt i 1999 ble byen delt i to; Ibar-elven skiller den nordlige delen fra det sørlige. Albanerne er i flertall i sør mens serberne er i flertall i nord. Situasjonen har vært svært anspent, og Ibar-broen som skiller de to delene fra hverandre har blitt voktet av politi og soldater.

Mitrovica har albansk flertall. I 1998 var 82 % av innbyggerne albanere, 9 % var serbere og resten bosniere, roma/sigøynere og tyrkere.

Mellom 17. og 18. mars 2004 startet det opptøyer som endte i etnisk rensning av serbere i Kosovo. Opptøyene startet i byen Kosovska Mitrovica etter at to albanske barn druknet i Ibar-elven, men opptøyene spredte seg raskt til hele Kosovo. Episoden endte med at minst 32 serbere ble drept, minst 400 serbere endte i eksil, 800 serbiske hus ble satt i brann og 35 serbisk-ortodokse kirker, klostere og kulturminner ble lagt i ruiner eller totalskadet. Noen av disse kirkene var nærmere 800 år gamle.[2][3][4]

Befolkning

[rediger | rediger kilde]

Ifølge folketellingen fra 2011 bodde det i Mitrovica (Kosovska Mitrovica) ca. 84 235 personer i området.

12 326 personer bodde i nord Mitrovica (dette er ikke presise tall da en del av den serbiske befolkningen her boikottet folketellingen), 93% av disse er serbere. I sør Mitrovica bodde det ca. 71 909 personer, 97 % av disse er albanere.[5]

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Knaus, Varena; Warrander, Gail; Olenicoff, Larena; Nurre Jennions, Bridget (2017). Kosovo. Bradt travel guides. s. 287. ISBN 9781784770587.
  2. Human Rights Watch (31. mars 2004). «Failure to protect». Human Rights Watch. Besøkt 1. juni 2019.
  3. NTB (19. mars 2004). «Etnisk Rensing i Kosovo». Aftenposten. Besøkt 1. juni 2019.
  4. Dr. Vladislav B. Sotirović (29. november 2014). «Ethnic Cleansing in Kosovo and the Rights of the Serbian Minority: Ten Years After The “March Pogrom 2004”». Global Research. Besøkt 1. juni 2019.
  5. «Kosovo Population Census 2011». Arkivert fra originalen 5. mai 2015. Besøkt 31. mai 2017.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]