Miniatyrspill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forfatteren H. G. Wells spiller Little Wars. Det var ikke lagt begrensninger på spilleflatens størrelse, men terrenget er lett gjenkjennelig i forhold til dagens spill – åser, skog og bygninger.

Miniatyrspill, også kalt figurspill, er krigsspill med miniatyrfigurer som spiller på et bord med terreng på. Det regnes som en type simuleringsspill der taktiske ferdigheter er sentralt. Sjangeren har sin opprinnelse som militært læringsverktøy fra slutten av 1700-tallet,[1] mest kjent fra den prøyssiske forsvarsstabens kriegsspiel. Det inkorporerer tilfeldighet gjennom bruk av elementer som terninger, kort og gjetting av avstand. Miniatyrspill er beslektet med krigsspill som videospill og som brettspill, og med rollespill.[2]

Hobbyens kommersielle gjennombrudd regnes fra utgivelsen av H.G. Wells’ Little Wars i 1913.[trenger referanse] Lenge dominerte historiske miniatyrspill. Fra 1960- og -70 tallet fikk de selskap av spill i fantasy- eller sci-fi-settinger, og som lettere kunne opphavsbeskytte sine produkter. Det ga framveksten av selskaper som Games Workshop, Battlefront, Foundry, Warlord Games, Privateer Press og mange, mange andre.

Hobbyen regnes for å være tredelt, der utøverne i varierende grad har fokus på selve spillingen, på å male og konvertere miniatyrfigurer og på å bygge spillterreng. Male- og konverteringssiden og terrengsiden har mange fellestrekk med bygging av militærmodeller, modelljernbane og skalamodeller generelt. Spillebordene er plasskrevende som sammen med hobbyens sosiale fokus har bidratt til at den er godt organisert, med faste turneringer for de mest populære spillene, som Invasion i Kristiansand, Winter War i Bergen, Waarcon i Trondheim og 2d6, Strategikon og Arcon i Oslo.

Miniatyrspillterreng[rediger | rediger kilde]

Terreng kan også presenteres som statiske tematiske spillbord. Her er et Cryx (Warmachine) sumpbord presentert av Gale Force Nine på spillmessen GenCon i 2007.

Terrenget er en vesentlig del av spillopplevelsen. Kvalitetsmessig strekker det seg fra esker og bøker plassert på et bord for å sperre siktlinjer og hindre bevegelse for å skape interessante taktiske utfordringer. Bruken av terreng varierer fra helt åpne bord for enkelte settinger til sjøs eller i verdensrommet til tette urbane settinger og hulesystemer. Spill som Mordheim, Necromunda, Infinity og Malifaux er alle plassert i urbane settinger og krever store mengder terreng. I en mellomposisjon kommer spill som Warhammer, Warmachine og Hordes, som spilles med varierende terreng av skoger, høyder, klipper, elver og bygninger, som kan være vanskelig å passere, farlige eller ugjenomtrengelige.

Terrenget kan kjøpes ferdig, laget av gips eller plast, men terrengproduksjon fra grunnen av regnes også som en hobby i seg selv. Vanlige materialer er arkitektpapp, blå eller fiolett ekspandert polystyren, kryssfinér, MDF, sparkel, gips, trelim og maling.

Annet[rediger | rediger kilde]

De fleste miniatyrspillklubbene i Norge er organisert i foreningen Hyperion. Den største møteplassen på nettet er Norsk Warhammerforum.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ HMGS Arkivert 9 juni 2007 hos Wayback Machine. WHAT IS WARGAMING?.
  2. ^ The Miniatures Page The World of Miniatures – An Overview.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]