Min venn Balthazar
| Min venn Balthazar | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| orig. Au hasard Balthazar | |||||
| Generell informasjon | |||||
| Utgivelsesår | 25. mai, 1966 | ||||
| Prod.land |  Frankrike | ||||
| Lengde | 95 min. | ||||
| Språk | Fransk | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regi | Robert Bresson | ||||
| Produsent | Mag Bodard | ||||
| Manusforfatter | Robert Bresson | ||||
| Musikk | Jean Wiener | ||||
| Sjeffotograf | Ghislain Cloquet | ||||
| Klipp | Raymond Lamy | ||||
| Foran kamera | |||||
| Medvirkende | Anne Wiazemsky François Lafarge | ||||
| Prod.selskap | Cinema Ventures | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb | |||||
Min venn Balthazar (originaltittel: Au hasard Balthazar også kjent som Balthazar) er en fransk film fra 1966, regissert av Robert Bresson. Den handler om et esel, kalt Balthazar, som går fra eier til eier i løpet av sitt korte liv på den franske landsbygda. Filmen har, i likhet med øvrige Bresson-filmer, en elliptisk fortellerstil, uaffektert skuespill, og et ekspressivt lyddesign.[1]
Filmens esel er hentet fra en anekdote i Idioten av Fjodor Dostojevskij, hvor prins Mysjkin forteller om sykdommen han led av under sin gjennomreise i Tyskland, og hvorledes han i Basel i Sveits ble fascinert, og nærmest helbredet, av et esels breken.[2]
Den amerikanske filmkritikeren Andrew Sarris har skrevet at filmen «står alene på toppen av en av de luftigste tinder for kunstnerisk realiserte emosjonelle opplevelser».[2][3] Min venn Balthazar ble i 2012 kåret av det britiske filmmagasinet Sight & Sound til historiens 16. beste film.[4]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Filmen ble produsert av Mag Bodard, som i filmåret 1964 hadde hatt en suksess med Paraplyene i Cherbourg. Filmens regissør, Jacques Demy, var en erklært tilhenger av Bresson, og hadde tidligere brukt Elina Labourdette i Lola, som han hadde funnet i Bressons Damene fra Bologne-skogen.[5]
Handling[rediger | rediger kilde]
Filmen følger livsløpet til eselet Balthazar i en fransk landsby. Først sees Balthazar da han drikker melk fra sin mors bryst. Han blir senere tatt i dåpen av Marie og hennes søsken. De skiller imidlertid lag når Marie vokser opp og faller for den ondsinnede, men attraktive Gérard, som bruker Balthazar for å levere post og brød. Han går deretter fra eier til eier, helt til han kollapser av utmattelse, og dør foran en hirde med sauer.
Analyse[rediger | rediger kilde]
Balthazar blir ofte analysert sammen med sin «søsterfilm» Den voldtatte (Mouchette, 1967), i og med at de er Bressons to siste sort-hvittfilmer, har hovedkarakterer som er ofre for menneskelig ondskap, og en handling lagt til den franske landsbygda.[6][7] I tillegg begynner begge filmene med at hovedkarakteren for kjærlig omsorg fra sin mor, hvorpå denne raskt forsvinner, og blir fraværende fra resten av filmens narrativ. Hovedkarakterene dør begge ute i naturen: i Den voldtatte begår Mouchette selvmord ved å rulle ut i en dam, mens i Balthazar kollapser eselet ved en ås.[6] Begge filmer har også blitt analysert som religiøse allegorier, sammenlignbare med korsveien.[6][7]
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Anne Wiazemsky – Marie
- François Lafarge – Gerard
- Philippe Asselin – Maries far
- Nathalie Joyaut – Maries mor
- Walter Green – Jacques
- Jean-Claude Guilbert – Arnold
- Pierre Klossowski – kjøpmann
- François Sullerot – Bakeren
- Marie-Claire Fremont – Bakerens kone
- Jean Rémignard – Notary
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ James Quandt, «Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 13. juni 2005 [avlest 10. juli 2017], omskrevet og bearbeidet fra Quandt, «Au Hasard Balthazar and The Devil Probably», i: The Hidden God: Film and Faith, red. av Mary L. Bandy og Antonio Monda (New York: The Museum of Modern Art, 2003), 17–28.
- ^ a b Andrew Sarris, «Films in Focus», Village Voice, 19. februar 2017, 55, 60.
- ^ Steven Jay Schneider, red. «Min venn Balthazar», i: 1001 filmer du må se før du dør, Orion Forlag, s. 461, ISBN 82-458-0649-8.
- ^ «Sight & Sound Poll 2012: Au hasard Balthazar», Criterion Collection, publisert 16. august 2012 [avlest 10. juli 2017]; «Votes for Au hasard Balthazar (1966)», British Film Institute [avlest 10. juli 2017].
- ^ Daryl Chin, «The Strange Luck of Au Hasard, Balthazar», robert-bresson.com, først skrevet i 2003 i anledning retrospektivet ved New York Film Forum, utgitt senere på Robert-Bresson.com [avlest 10. juli 2017]
- ^ a b c Quandt, «Au hasard Balthazar», 18.
- ^ a b Bill Mousoulis, «Au Hasard, Balthazar and Mouchette», Senses of Cinema, juni 2000; Dana Polan, «Au hasard Balthazar, Senses of Cinema, februar 2007 [avlest 10. juli 2017].
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Min venn Balthazar[død lenke] på Critics Round Up
- (en) Min venn Balthazar på Internet Movie Database
- (sv) Min venn Balthazar i Svensk Filmdatabas
- (da) Min venn Balthazar i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Min venn Balthazar på AllMovie
- (fr) Min venn Balthazar på Allociné
- (nl) Min venn Balthazar på MovieMeter
- (en) Min venn Balthazar på Turner Classic Movies
- (en) Min venn Balthazar på American Film Institute
- (en) Min venn Balthazar på Rotten Tomatoes
- (en) Min venn Balthazar på Metacritic
- Min venn Balthazar på Arts & Faith Top100 Spiritually Significant Films-liste
