Mikrobil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En mikrobil er en svært liten bil. Forskjellige definisjoner benyttes, blant annet «under 3 meter i lengde» og «et interiørvolum under 2,400 liter». Vanligvis er det kun plass til fører og én passasjer, og ofte har bilene kun tre hjul. Mikrobiler utvikles vanligvis av økonomiske grunner, ved mangel på materialer og utstyr, bensinmangel eller liknende.

Mange mikrobiler utvikles også for bruk i drabantbyer, hvor eieren kjører fra hjemmet til en stasjon for kollektivtransport, hvor mikrobilen blir parkert frem til eieren kommer tilbake fra arbeid. På mange steder er det også utplassert ladestasjoner for elektriske biler, for å oppmuntre til bruk av slike.

Det finnes også en mengde mikro-lastebiler, som brukes til lokale leveringer på smale gater, hvor vanlige lastebiler er for store.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mange av mikrobilene dukket opp etter 2. verdenskrig, spesielt i Tyskland, hvor tidligere flyprodusenter som Messerschmitt og Heinkel utviklet seg til å bli store produsenter av mikrobiler. Messerschmitt KR175, KR200 og TG500 var til og med utstyrt med bobleformede vinduer, som i fly, noe som gav dem tilnavnet «bubble car» – engelsk for «boblebil».

Smart ansees også for å være en mikrobil, til tross for at den veier det samme som en Volkswagen Boble.

Frankrike produserte også en mengde liknende mikrobiler kalt voiturette, men i motsetning til de tyske modellene ble disse sjelden eksportert. Svært små biler har også vært populært i Japan, på grunn av ulike skatte- og forsikringsfordeler sammenliknet med andre kjøretøyer. Disse er kjent som keicars, og skiller seg fra de europeiske mikrobilene ved å være utviklet og bygget med et tradisjonelt design, men i mindre skala, mens de europeiske modellene vanligvis er svært uvanlige.

Smart Fortwo, lansert i 1998, kan sees som en vellykket reintrodusering av mikrobilprinsippet, men i likhet med de japanske keicars er den relativt konvensjonell i designet.

Elektriske mikrobiler[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på batteridrevne mikrobiler er:

Mikrobil-produsenter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Barrie Price & Jonathan Wood (31 Aug 1992), Bugatti, The Man and the Marque, The Crowood Press Ltd, ISBN 1-85223-364-8
  • Hans-Ulrich von Mende, Matthias Dietz & Benedikt Taschen (Sep 1994), Kleinwagen, Small Cars, Petites Voitures, Taschen, ISBN 3-8228-8910-5