Mikaelshulen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mikaelshulen på østsiden av Norsjø i Telemark skal fram til reformasjonen i 1537 ha vært innredet som en katolsk kirke viet til erkeengelen Mikael.

Mikaelshulen, også kalt Sankt Mikaels kirke, er en fredet hule i den bratte fjellveggen på østsiden av innsjøen Norsjø i Skien kommune i Telemark, ved gården Gisholt ca. to kilometer nordvest for Skotfoss. Grotten ligger midt i klippeveggen, ca. 30 meter over Norsjø og er godt synlig fra vannflaten. Den er 20 meter dyp, 7 meter bred og 3 meter høy i åpningen.

Historie og betydning[rediger | rediger kilde]

«S:t Michaelsfjället i Thelemarken« fra Nordiska taflor, utgitt av Albert Bonnier 1868
«S:t Michaels kyrkhåla i fjället»

Den skal i sin tid ha vært utstyrt som en kirke med forhall, skip, kor og alter og i katolsk tid ble hulen innviet til erkeengelen Mikael. Her ble det holdt messer også etter katolsk tid. Den var også et viktig valfartssted for pilegrimer.

Huleåpningen er halvsirkelformet 4–5 meter bred og omtrent like høy. Innenfor åpner rommet seg til større høyde og går 20 meter inn i fjellet. Hulen ble skapt av naturen, men mennesker har nok også bearbeidet hulerommet.

Det kjennes til rundt 20 mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for der skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan i skikkelse av en orm eller drake. På toppen av fjellet skal det også ha vært en gravplass, det vil si en kirke med kirkegården på taket.

Opp gjennom tidene har hula vært mye omtalt. Biskop Eysteins jordebok eller Den røde bok fra omkring 1400 lister opp jordegods som lå til «Kirkja i Mikjálsbergi». En beskrivelse på latin i 1643 kaller den Templum Mirabile, «det forunderlige tempel». Dette henspiller på at kirken skal ha vært vigslet kirke i katolsk tid fram til 1537.

Ved innførselen av reformasjonen og fram til 1843 ble kirken et siste tilholdssted for dem som hyllet katolisismen. I denne perioden var det dødsstraff for munker og Fader Sylvester var den siste munk i omegnen. Han døde her og ble begravet innenfor kirkens bakvegg, hvor man antar at kirkens sakristi var.[1]

Adkomst[rediger | rediger kilde]

Hulen er et spennende turmål og tilgjengelig med båt og til fots, men adkomsten er vanskelig. Med båt kan en fortøye rett under Mikaelshulen. Det går en bratt sti fra vannet opp til hulen. Denne har både trappetrinn og rekkverk. Vil man gå over land, følg skilting til Pollen fra Skotfoss sentrum, det er parkering på Omdalsvegen og blåmerket løype frem til hulen. De siste meterne frem til hulen går i bratt terreng. Ved nedbør er det glatt på stien, særlig i det bratte partiet opp til hulen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • St. Mikalshulen i Thelemarken. Ny illustreret Tidende No. 22. Kristiania, 4de Mai 1879, s. 172 og 175.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]