Michal Kováč
| Michal Kováč | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1930[1][2][3][4] Ľubiša[1][2][3] | ||
| Død | 5. okt. 2016[1][2][3][4] (86 år) Bratislava[1][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, pedagog, samfunnsøkonom, bankier, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ekonomická univerzita v Bratislave | ||
| Ektefelle | Emília Kováčová | ||
| Parti | Ľudová strana – Hnutie za demokratické Slovensko Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Slovakia Tsjekkoslovakia[5] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Hvite ørns orden (1997)
Andrej Hlinka Order Class I (2023) (Reduta, deles ut av: Zuzana Čaputová, Slovakias president)[6] Rad Ľudovíta Štúra I. triedy (2000) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[7] Kríž Milana Rastislava Štefánika I. triedy (2023) (Reduta, deles ut av: Zuzana Čaputová, Slovakias president)[6] Крыж Прыбіны I класа[6] Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av republikken Polens fortjenstorden | ||
Michal Kováč (født 5. august 1930 i Ľubiša i Prešov i Tsjekkoslovakia, død 5. oktober 2016 i Bratislava[8]) var en slovakisk politiker i Tsjekkoslovakia og i Slovakia. Han var Slovakias president fra 1993 til 1998.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kováč var utdannet økonom fra Bratislavas økonomiske universitet og var bankøkonom i kommunisttiden. Han var ansatt ved Státní banka československá og i andre banker. Som sådan tilbragte han noen år i London og på Cuba i 1960-årene. Under «normaliseringen», det vil si årene etter Prahavåren i 1968, ble han gjenstand for en viss forfølgelse.[trenger referanse]
Etter kommunismens fall
[rediger | rediger kilde]Fra fløyelsrevolusjonen i 1989 og til 1991 var han finansminister i Slovakias delstatsregjering. Han var representant i Tsjekkoslovakias føderale parlament fra 1990, og i juni 1992 etterfulgte han Alexander Dubček som parlamentspresident. I dette vervet var han en av arkitektene bak Tsjekkoslovakias deling 1. januar 1993.[trenger referanse]
Han var presidentkandidat for Folkepartiet – Bevegelsen for et demokratisk Slovakia (HZDS) og ble valgt den 2. mars 1993 av Nasjonalrådet til landets første president. Han kom straks deretter i konflikt med HZDS' partileder Vladimír Mečiar, noe som bidro til dennes fall fra statsministerembedet 11, mars 1994 etter et mistillisforslag vant flertall.[trenger referanse] Den 16. mars utnevnte Kováč en ny regjering under Jozef Moravčík. Men ved nyvalgene 30. september/1. oktober 1994 ble Mečiars HZDS atter det sterkeste partiet, og Mečiar ble igjen statsminister.
I 1995 ble Mečiar-Kováč-konflikten intensifisert da Bevegelsen for et demokratisk Slovakia kansellerte Kováčs (formelle) medlemskap i partiet.[trenger referanse] I august 1995 ble Kováčs sønn, som var blitt siktet for finansielle forbrytelser av tyske myndigheter (beskyldningene mot ham ble senere frafalt), tilsynelatende kidnappet og ført til Østerrike. Presidenten, opposisjonspartiene og en østerriksk domstol beskyldte den slovakiske etteretningstjeneste (SIS) og regjeringen for å ha organisert borføringen.[trenger referanse] DEn etterforskning som den nye leder for etteretningstjenesten Mitro og av det slovakiske politi etter at Meciars regime var brutt sammen mot slutten av 1999, bekreftet at SIS hadde medvirket ved denne kidnappingen, men det slovakiske rettsvesen nektet å ta opp til doms seken mot de mistenkte bakmennene, på grunn av det amnesti (også kalt «egen-amnestiet») som Vladimir Meciar hadde utferdiget 3. mars 1998.[trenger referanse]
Kováčs valgperiode utløp 2. mars 1998. Hans kandidatur til det første direktevalget av slovakisk president i 1999 mislyktes.
Etter dette var han lite synlig i slovakisk politikk; han fremtrådte bare ved noen rent symbolske begivenheter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 121577023, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Great Russian Encyclopaedia (digital version), Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2076634, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Bibliography of the History of the Czech Lands, BHCL-UUID fd954e50-b1fe-4ae2-a07a-adbf1d828a09, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Michal Kovac, Munzinger IBA 00000020576, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Prezidentka udelila štátne vyznamenania 28 osobnostiam», verkets språk slovakisk, utgitt 1. januar 2023, besøkt 1. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ archiv.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Michal Kovac, first president of independent Slovakia, dies at 86». Reuters. 5. oktober 2016. Besøkt 8. oktober 2016.