Michal Kováč

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michal Kováč
Michal Kováč.jpg
Født5. august 1930
Ľubiša
Død5. oktober 2016 (86 år)
Bratislava
Ektefelle Emília Kováčová
Utdannet ved Ekonomická univerzita v Bratislave
Beskjeftigelse Politiker, pedagog, samfunnsøkonom, bankansatt
Parti Ľudová strana – Hnutie za demokratické Slovensko, Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet
Nasjonalitet Slovakia
Utmerkelser Den hvite ørns orden, Q3885378, Rad Ľudovíta Štúra, Q2117569, Q2099916


Michal Kováč (født 5. august 1930 i Ľubiša i Prešov i Tsjekkoslovakia, død 5. oktober 2016 i Bratislava[1]) var en slovakisk politiker i Tsjekkoslovakia og i Slovakia. Han var Slovakias president fra 1993 til 1998.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kováč var utdannet økonom fra Bratislavas økonomiske universitet og var bankøkonom i kommunisttiden. Han var ansatt ved Státní banka československá og i andre banker. Som sådan tilbragte han noen år i London og på Cuba i 1960-årene. Under «normaliseringen», det vil si årene etter Prahavåren i 1968, ble han gjenstand for en viss forfølgelse.[trenger referanse]

Etter kommunismens fall[rediger | rediger kilde]

Fra fløyelsrevolusjonen i 1989 og til 1991 var han finansminister i Slovakias delstatsregjering. Han var representant i Tsjekkoslovakias føderale parlament fra 1990, og i juni 1992 etterfulgte han Alexander Dubček som parlamentspresident. I dette vervet var han en av arkitektene bak Tsjekkoslovakias deling 1. januar 1993.[trenger referanse]

Han var presidentkandidat for Folkepartiet – Bevegelsen for et demokratisk Slovakia (HZDS) og ble valgt den 2. mars 1993 av Nasjonalrådet til landets første president. Han kom straks deretter i konflikt med HZDS' partileder Vladimír Mečiar, noe som bidro til dennes fall fra statsministerembedet 11, mars 1994 etter et mistillisforslag vant flertall.[trenger referanse] Den 16. mars utnevnte Kováč en ny regjering under Jozef Moravčík. Men ved nyvalgene 30. september/1. oktober 1994]] ble Mečiars HZDS atter det sterkeste partiet, og Mečiar ble igjen statsminister.

I 1995 ble Mečiar-Kováč-konflikten intensifisert da Bevegelsen for et demokratisk Slovakia kansellerte Kováčs (formelle) medlemskap i partiet.[trenger referanse] I august 1995 ble Kováčs sønn, som var blitt siktet for finansielle forbrytelser av tyske myndigheter (beskyldningene mot ham ble senere frafalt), tilsynelatende kidnappet og ført til Østerrike. Presidenten, opposisjonspartiene og en østerriksk domstol beskyldte den slovakiske etteretningstjeneste (SIS) og regjeringen for å ha organisert borføringen.[trenger referanse] DEn etterforskning som den nye leder for etteretningstjenesten Mitro og av det slovakiske politi etter at Meciars regime var brutt sammen mot slutten av 1999, bekreftet at SIS hadde medvirket ved denne kidnappingen, men det slovakiske rettsvesen nektet å ta opp til doms seken mot de mistenkte bakmennene, på grunn av det amnesti (også kalt «egen-amnestiet») som Vladimir Meciar hadde utferdiget 3. mars 1998.[trenger referanse]

Kováčs valgperiode utløp 2. mars 1998. Hans kandidatur til det første direktevalget av slovakisk president i 1999 mislyktes.

Etter dette var han lite synlig i slovakisk politikk; han fremtrådte bare ved noen rent symbolske begivenheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Michal Kovac, first president of independent Slovakia, dies at 86». Reuters. 5. oktober 2016. Besøkt 8. oktober 2016.