Eduard Bøckmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eduard Bøckmann
EduardBøckmann4.jpg
Født8. mars 1849Rediger på Wikidata
Østre TotenRediger på Wikidata
Død8. august 1927Rediger på Wikidata (78 år)
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Øyelege, lege, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Eduard Bøckmann (født 8. mars 1849 på Rustad, Østre Toten, død 8. august 1927 i White Bear, Minnesota) var en norsk lege, oppfinner og professor i medisin.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Daniel Peter Barth Bøckmann (1793–1877) and Dina Severine Dreier (1811–1885). Faren var rittmester og senere postmester i Moss, forandret navnet til Bøckmann i 1823. I 1875 giftet Eduard seg i Kaupanger med Anna Dorothea Jonsdatter Gill (1852–1943), som brukte navnet Sophie Gill Bøckmann. Hun var datter av John Gill (1830–99) fra Stedje i Sogn.

Etter examen artium fra Aars og Voss' skole i Kristiania, studerte han ved Det Kongelige Frederiks Universitet til cand.med. i 1874 for avhandlingen Om Tonsillerne i anatomisk, physiologisk og patologisk Henseende. Denne hadde året får gitt ham Michael Skjelderups gullmedalje.

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter studiereiser til øyeklinikker i København, Utrecht, Paris og Heidelberg, etablerte han øyelegepraksis i Bergen (byens første øyelege) med kontor i Markveien. Han ble deretter underlege ved Lungegården sykehus i november 1875 efter Gerhard Armauer Hansen som et par år før hadde oppdaget lepra-basillen. Stillingen holdt han til 1886 da han emigrerte og innebar at han var konstituert leder i perioder der Daniel Cornelius Danielssen var på reise, og ellers at han den 25. januar 1876 var assisterende lege ved halshuggingen av Jakob Alexander Jakobsen Wallin.[3] Ved Pleiestiftelsen for spedalske nr.1 som lå like ved, gjorde han 1880–81 feltarbeidet som i 1882 ga ham en dr.med. på avhandlingen Om den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhindelidelses Væsen og Aarsager fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. For første gang var feltarbeidet utført utenfor Kristiania, altså i Bergen.

Bøckmann var med på å etablere Medicinsk Revue (1884–1939) sammen med Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen, og fikk i gang byens medisinske selskab som Christian Wisbech hadde startet i 1834.

Etter avhandlingen foretok han lengre reiser i USA fra 1882 til 1885.[4] I 1886 emigrerte han og etablerte fast praksis i St. Paul. I 1887 var han vertskap for Gerhard Armauer Hansen sitt forskeropphold, som Bøckmann også finansierte.

Eduard fant opp en autoklav (steriliserings-kammer) som etterlot utstyret tørt etter dampingen, noe han presenterte ved det fjerde legemøtet i Trondheim, 1891. Det ble satt i produksjon. Bøckmann var også i guvernørens stab og medlem av det statlige helseråd (State Board of Health) 1894–1915.[5]

Han ble assisterende generalkirurg (oberstløytnant) i Minnesotas nasjonalgarde, med deltakelse i Den spansk-amerikanske krigen 1898 stasjonert i Jacksonville (Florida), der USA tok tilbake øyer og kolonier i Det karibiske hav.

Han var professor i clinical ophthalmologi ved det metodistiske Hamline University 1898–1908.

I 1899 var han president i Ramsey County Medical Society som utga St. Paul Medical Journal.

Bøckmann kunne i 1901 lansere et nytt og bedre catgut (medisinsk sytråd laget av dyretarmer), som var i produksjon til 1959.

Han var med på etableringen av Luther Hospital School of Nursing som sto ferdig i 1902. Da byens nye Charles T. Miller Hospital stod ferdig i 1920 ble Bøckmann ansatt der.[6]

Bøckmann ble ridder av St. Olavs Orden i 1907 og kommandør i 1911, det året han også ble honorær dr.philos. ved Det Kongelige Frederiks Universitet, han hadde donert 50 000 kroner til universitetet som fylte 100 år.[7] Han var medlem av American Medical Association, Association of Military Surgeons of U. S. og Den norske lægeforening. Forøvrig gjorde han bortimot tyve reiser over Atlanteren, og ble i 1892 internert i tre uker da det brøt ut kolera på «Normannia».[8]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carl W. Janssen (30.4.2001). «Eduard Bøckmann - vitenskapsmann, oppfinner og velgjører». Tidsskrift for Den norske legeforening: 121:1378–9. 
  2. ^ Norges leger. Den norske legeforening. 1996. s. 534. 
  3. ^ Christopher John Harris. «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 14. august 2012. 
  4. ^ «Bøckmann, Eduard». Hvem er Hvem?, 1912 (Runeberg). 
  5. ^ «Toten emigrant». Totenlaget. 
  6. ^ «Eduard Boeckmann: An Inventory of His Papers at the Minnesota Historical Society». Minnesota Historical Society. Arkivert fra originalen 1. oktober 2012. Besøkt 26. juni 2012. 
  7. ^ Neste øyelege med to doktorgrader var Martin Davanger i 1992.
  8. ^ Henrik Cavling (1897). Fra Amerika. Gyldendalske Boghandels forlag. s. 296.