Michał Gedeon Radziwiłł
| Michał Gedeon Radziwiłł | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1778[1][2] Warszawa[3] | ||
| Død | 24. mai 1850[1][2] (71 år) Warszawa[3] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Ektefelle | Aleksandra Radziwiłłowa[4] | ||
| Far | Michał Hieronim Radziwiłł[4] | ||
| Mor | Helena Przeździecka | ||
| Søsken | Anton Radziwiłł Aniela Radziwiłł | ||
| Barn | Zygmunt Radziwiłł[4] Karol Andrzej Radziwiłł[4] Michalina Rzyszczewska[4] | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen Hertugdømmet Warszawa Kongress-Polen | ||
| Utmerkelser | Ridderkors av Virtuti Militari | ||
| Militær grad | General | ||
| Deltok i | Kościuszko-oppstanden, Napoleonskrigene, Novemberoppstanden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Michał Gedeon Hieronim Radziwiłł (født 24 .september 1778 i Warszawa, død 24. mai 1850 samme sted) var en polsk adelsmann av slekten Radziwiłł, som virket som offiser og som politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var de siste vojvoden av Vilna, fyrst Michał Hieronim Radziwiłł (1744–1831) og hans hustru Helena (født grevinne Przeździecka) (1753–1821).[trenger referanse]
Radziwiłł deltok i krigen under Tadeusz Kościuszko (Kościuszkooppstanden), og senere deltok han i den polske oppstanden mot Preussen i 1806.[trenger referanse]
Spenere tjente han hertugdømmet Warszawas hær, og i 1811 ble han brigadegeneral. I denne hæren deltok han i napoleonskrigene på Frankrikes og Napoleon Is side, og utmerket seg i slaget om Smolensk (1812) og deretter ved beleiringen av Danzig.[trenger referanse]
Etter grunnleggelsen av det russiskdominerte Kongress-Polen ble han entlediget i 1815 med rang som divisjonsgeneral. Samme året giftet han seg med grevinne Aleksandra Stecka (1796–1864). Men henne fikk han sønnen (1821–1886) og en datter.[trenger referanse]
Han sluttet seg til det polske opprøret 1830-1831, og ble den polske armés øverstkommanderende. Han kommanderte den i kamp fra krigens utbrudd og til februar 1831. Etter det store men ikke avgjørende slaget ved Grochów gikk han forgjeves inn for en forhandlingsløsning for fredens skyld. Da ikke det vant gehør, la han ned sin kommando men fortsatte i kampene som vanlig soldat.[trenger referanse]
Han havnet i russisk krigsfangenskap i Jaroslavl, og bosatte seg senere i Dresden.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID michal-gedeon-radziwill[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.8818[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Q121885404[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gustav Hermes: Geschichte der polnischen Revolution in den Jahren 1830 und 1831 und ihrer Helden. Hübenthal & Comp., Berlin 1843, S. 75 f
- Zbigniew Zacharewicz, Władysław Zajewski: Radziwiłł Michał Gedeon (1778–1850). I: Polski Słownik Biograficzny, Band 30, Krakau 1987, S. 309–309
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Radziwiłł i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)