Tadeusz Kościuszko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tadeusz Kościuszko
Tadeusz Kościuszko.PNG
Født12. februar 1746[1]
Mieračoŭščyna
Død15. oktober 1817[2][3][1][4] (71 år)
Solothurn[5][6]
Gravlagt St. Leonard's Crypt, Zuchwil, Polish Museum (–1927), Kongeslottet i Warszawa (1927–)
Far Ludwik Tadeusz Kościuszko
Mor Tekla Ratomska
Utdannet ved Corps of Cadets
Beskjeftigelse Offiser, ingeniør, politiker, motstandskjemper
Nasjonalitet Polen-Litauen, USA, Frankrike, Sveits
Medlem av American Philosophical Society
Utmerkelser Den hvite ørns orden, kommandørkors av Virtuti Militari, Society of the Cincinnati
Signatur
Tadeusz Kościuszkos signatur

Kościuszko-haugen i Kraków

Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Hviterussland, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for den såkalte Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigenGeorge Washingtons side.

Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Hviterussland, USA og tildels i Litauen

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tadeusz Kościuszko kom til verden som yngste barn av embedsmannen Ludwik Kościuszko fra Brest, som tilhørte den polske landadel. Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, var i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów det daværende vojvodskapet Volhynia.

Tadeusz Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774), og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad. Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensvide bevegelse for avskaffelse av slaveriet.

Amerika[rediger | rediger kilde]

Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.

Polen[rediger | rediger kilde]

I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves. Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.

Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00100621, Tadeusz Kosciuszko, B00100621
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Tadeusz Kosciuszko, biography/Tadeusz-Kosciuszko
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  4. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11942955x
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Костюшко Тадеуш, 28. sep. 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • |Konstantin K. Falkenstein: Thaddäus Kosciuszko. Brockhaus, Leipzig 1827 (zweite Auflage 1834). Einflussreiche Biographie, auf der verschiedene literarische Darstellungen Kościuszkos basieren.
  • Tadeusz Korzon: Kościuszko – Biografia z dokumentów wysnuta (dt. Biographie aus Dokumenten entwickelt). Krakau 1894. Nach wie vor eines der Standardwerke in polnischer Sprache.
  • Adele Tatarinoff. Tadeusz Kościuszko. s. 343–443. 
  • Heiko Haumann og Jerzy Skowronek (utg.): „Der letzte Ritter und erste Bürger im Osten Europas“. Kościuszko, das aufständische Reformpolen und die Verbundenheit zwischen Polen und der Schweiz. Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt a. M. 1996, ISBN 3-7190-1505-X
  • James S. Pula: Thaddeus Kosciuszko – The Purest Son of Liberty. Hippocrene Books, New York 1999, ISBN 978-0-7818-0576-6.
  • Barbara Wachowicz: Nazwę Cię Kosciuszko – Szlakiem bitewnym Naczelnika w Ameryce (dt. Auf den Schlachtenpfaden Kościuszkos in Amerika). Oficyna Wydawnicza RYTM, Warschau 2008, ISBN 978-83-7399-265-8.
  • Gary B. Nash, Graham Hodges: Friends of Liberty – Thomas Jefferson, Tadeusz Kosciuszko and Agrippa Hull. Basic Books, New York 2008, ISBN 978-0-465-03148-1
  • Alex Storozynski: The Peasant Prince Thaddeus Kosciuszko and the Age of Revolution. Thomas Dunne Book, New York 2009, ISBN 978-0-312-38802-7. Moderne Biographie unter Einbeziehung von bis dahin unausgewerteten Quellen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]