Tadeusz Kościuszko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tadeusz Kościuszko
Tadeusz Kościuszko.PNG
Født12. feb. 1746[1]Rediger på Wikidata
Mieračoŭščyna, Polen-LitauenRediger på Wikidata
Død15. okt. 1817[2][3][1][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Solothurn[5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
Utdannet ved Corps of CadetsRediger på Wikidata
FarLudwik Tadeusz Kościuszko
Mor Tekla RatomskaRediger på Wikidata
Søsken Anna Kościuszko, Katarzyna KościuszkoRediger på Wikidata
Nasjonalitet Polen-Litauen, USA, Frankrike, SveitsRediger på Wikidata
Gravlagt St. Leonard's Crypt, Zuchwil, Polish Museum, Rapperswil (–1927), Kongeslottet i Warszawa (1927–)Rediger på Wikidata
Medlem av American Philosophical SocietyRediger på Wikidata
UtmerkelserDen hvite ørns orden
kommandørkors av Virtuti Militari
Society of the Cincinnati
ridderkors av Virtuti Militari
Signatur
Tadeusz Kościuszkos signatur

Kościuszko-haugen i Kraków

Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigenGeorge Washingtons side.

Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Hviterussland, USA og tildels i Litauen.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kościuszko var yngste barn av Ludwik Kościuszko fra Brest. Faren tilhørte den polske landadel.[trenger referanse] Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, lå i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów i det daværende vojvodskapet Volhynia.

Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774) og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad.[trenger referanse] Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensomspennende bevegelsen for avskaffelse av slaveriet.[trenger referanse]

Amerika[rediger | rediger kilde]

Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.

Polen[rediger | rediger kilde]

I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves.

Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.

Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Tadeusz Kosciuszko», Benezit-ID B00100621[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tadeusz Kosciuszko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeusz-Kosciuszko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Костюшко Тадеуш, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20010091950, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Konstantin K. Falkenstein: Thaddäus Kosciuszko. Brockhaus, Leipzig 1827.
  • Tadeusz Korzon: Kościuszko – Biografia z dokumentów wysnuta (dt. Biographie aus Dokumenten entwickelt). Krakau 1894. Nach wie vor eines der Standardwerke in polnischer Sprache.
  • Adele Tatarinoff. Tadeusz Kościuszko. s. 343–443. 
  • Heiko Haumann og Jerzy Skowronek (utg.): „Der letzte Ritter und erste Bürger im Osten Europas“. Kościuszko, das aufständische Reformpolen und die Verbundenheit zwischen Polen und der Schweiz. Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt a. M. 1996, ISBN 3-7190-1505-X
  • James S. Pula: Thaddeus Kosciuszko – The Purest Son of Liberty. Hippocrene Books, New York 1999, ISBN 978-0-7818-0576-6.
  • Barbara Wachowicz: Nazwę Cię Kosciuszko – Szlakiem bitewnym Naczelnika w Ameryce. Oficyna Wydawnicza RYTM, Warschau 2008, ISBN 978-83-7399-265-8.
  • Gary B. Nash, Graham Hodges: Friends of Liberty – Thomas Jefferson, Tadeusz Kosciuszko and Agrippa Hull. Basic Books, New York 2008, ISBN 978-0-465-03148-1
  • Alex Storozynski: The Peasant Prince Thaddeus Kosciuszko and the Age of Revolution. Thomas Dunne Book, New York 2009, ISBN 978-0-312-38802-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]