Mersa Matruh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marsa Matruh
arabisk: مرسى مطروح
Marsa Matruh
Marsa Matruhs lange strender
LandEgypt Egypt
RegionMatruh
GuvernementMatruh
Befolkning144 961 (2017)
Høyde over havet7±1 meter

Mersa Matruh
31°20′0″N 27°14′0″E

Mersa Matruh (arabisk: مرسى مطروح‎, Marsā Maṭrūḥ) er en havneby i nordvestlige Egypt, beliggende mot Middelhavet, 270 km vest for Alexandria og 210 km til den libyske grensebyen Sallum på hovedveien fra Nildeltaet til grensen mot Libya. En annen motorvei går sørover fra byen og mot Egypts vestlige ørkenen og oasene Siwa og Bahariya. Stedet har vært geografisk betydelig ved å være den eneste pålitelige havnen mellom Alexandria og Tobruk (antikkens Antipyrgos) i østlige Libya.[1]

Byen hadde en befolkning på 108 774 innbyggere i 2006, beregnet til 144 961 i 2017.[2] Den er provinshovedstad i guvernementet Matruh.

Marsa Matruh er et betydelig feriested for turister og andre besøkende, både fra Europa som de bedrestilte fra Kairo.[3] Stedet har egen flyplass, Marsa Matruh internasjonale flyplass. Byen har myke strender med hvit sand og rolig, gjennomsiktig hav. Bukten er beskyttet fra høye bølger med berg som danner en naturlig bølgebryter, men med en liten åpning som gir tilgang for mindre båter og skip.

Arkeologi har påvist bosetning i faraoisk tid i oldtidens Egypt og under styret til Aleksander den store var byen kjent som Amonia. Under det ptolemeiske kongedømme og senere under det bysantinske rike fikk byen navnet Paraitónion (koinégresk: Παραιτόνιον), og under Romerriket ble stedsnavnet latinisert til Paraetonium. Som en britisk militærbase under den andre verdenskrig ble det utkjempet flere slag i dens omgivelser da det tyske afrikakorpset forsøkte å erobre dens havn. Etter slaget ved Mersa Matruh ble byen tatt av tyskerne, men ble gjenerobret i det påfølgende andre slaget om El Alamein oktober-november 1942.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

Mersa Matruhs gamle vakttårn, men ikke fra oldtiden.

Det er arkeologiske bevis på en begrenset form for bosetning så tidlig som 1300-, kanskje inn i 1200-tallet f.Kr. som en stasjon for sjøfolk fra sen bronsealder. Gitt de sterke vinder som går nord-vest, representerte stedet den nærmeste og tryggeste landkjenning for skip som gikk mellom Kreta (420 km unna) og Kypros og til Nildeltaet og andre steder i østlige Middelhavet. En egyptisk festning ved det nærliggende Umm el-Rakham som eksisterte kanskje fra så tidlig som fra 19. dynasti antyder en faraoisk benyttelse av havnen.[1]

Det er funnet en tilstedeværelse med hus på den nærliggende Batesøya, oppkalt etter den amerikanske arkeologen Oric Bates som drev undersøkelser i området i tiden 1913-1914. Fra sen bronsealder har øya vært benyttet for å dykke etter svamper. Bortsett fra skjell og bein fra dyr og fugler har de fremste funnet fra bronsealderlagene vært potteskår og andre gjenstander. Det meste av den importerte keramikken er kommet fra Kypros, egyptiske åpne boller, og et lite antall av samtidig minoisk og mykensk kultur. Det er også bevis på et bronseverksted på Batesøya for å framstille varer for lokal byttehandel, antagelig med den libyske berberbefolkningen.[1] Det er noen ruiner ved dagens by som hevdes å være et tempel fra tiden til Ramses II.[4]

Antikken[rediger | rediger kilde]

Kleopatras strand.

Selv om det har vært en form for bosetning ved stedet før Aleksander den stores besøk ved Siwaoasen i 331 f.Kr., er det han som har fått æren for å ha grunnlagt byen der. Dens tidlige navn var Amonia, knyttet til guden Amon som hadde sitt orakel ved Siwa. Under navnet Paraitónion var det klart knyttet det greskspråklige det ptolemeiske kongedømme med hovedstad i Alexandria, og siden under romerske herredømme av Egypt og til sist under det bysantinske. Selv om det har vært beviselig tilstedeværelse på Batesøya fra 500- til 300-tallet f.Kr., er den gresk-romerske tilstedeværelsen best dokumentert på fastlandet ved dagens by. Beklageligvis har det meste av de levningene som arkeologene påvist siden blitt utvisket militær aktivitet og deretter av urban utvikling i området.[1]

En romersk akvedukt er påvist 12 km vest for byen og Bates nedtegnet ti gravlunder og åtte graver fra hovedsakelig romersk-bysantinsk tid, foruten tre store graver hogd ut av berget ikke langt fra havnen. Marmorportretter av tre lokale egyptisk-libyske menn fra gravene er i dag i museet i Alexandria.[1] Det er derimot få historisk kunnskap om byen etter at Marcus Antonius og Kleopatra oppholdt seg her etter slaget ved Actium i 31 f.Kr. Vespasianus okkuperte byen under borgerkrigen i 69 e.Kr. som førte til at han ble keiser.[1]

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Britisk soldat under ørkenkrig.

Under den andre verdenskrig var den britiske hærens Baggush Box, feltbefestning, lokalisert i øst, nær Maaten Baggush, 56 km fra Marsa Matruh, under felttoget i Nord-Afrika.[5] Begynnende med en utvidelse fra den tidligere endestasjonen ved Fuka i februar 1936,[6] var Marsa Matruh endestasjonen for enkeltsporet jernbanelinje som gikk gjennom El Alamein. Mersa Matruh fungerte som en nødvendig militærbase under den andre verdenskrig og var et viktig mål for feltmarskalk Erwin Rommels afrikakorps som erobret stedet under slaget ved Marsa Matruh. Det ble utkjempet i tre deager mellom 26. og 29. juni 1942. Slaget utviklet seg da det tyske afrikakorpset forfulgte britenes åttende armé som trakk seg tilbake til Egypt. Rommel aktet å utslette britenes infanteri før de rakk å omgruppere. Rundt 8 000 av britene ble drept, men åttende armé overlevde. Derimot tok Rommel Mersa Matruh og rundt 6 000 fanger sammen med en god del utstyr og forsyninger.[7]

Klima[rediger | rediger kilde]

Mersa Matruhs bøå vann.

Marsa Matruh har et tørt klima (varmt ørkenklima), i henhold til Köppens klimaklassifisering, men vinder som blåser inn fra Middelhavet moderer temperaturene i stor grad, noe som er typisk for Egypts nordkyst. Det gjør sommermånedene moderat varme og fuktige mens vintermånedene er milde og moderat våte. Sludd og hagl kan forekomme. Sommermånedene er solrike og tørre mens vintermånedene er kaldere med en del regn og overskyet. Gjennomsnittlig årlig temperatur er 19.6°C. Gjennomsnittlig nedbør er 150 mm.[8]

Dagens Mersa Matruh[rediger | rediger kilde]

Dagens by er preget av turisme, både bedrestilte innlandsturister og fra andre steder, som Europa. Stedet er fortsatt preget av tradisjonell konservatisme som innebærer ingen kontakt med lokale kvinner eller drikke alkohol offentlig.[9] Byen fungerer også som marked og distribusjonssenter for den omliggende landbruket. Oliven, hvete og frukt dyrkes, og det er også noen vingårder.

Det er et eldre koptisk kapell fra tidlig kristen tid som inneholder flere grotter med inskripsjoner. En annen grotte har fått navnet Rommel's Hideout («Rommels skjulested») hvor det hevdes at Rommel gjorde sine militære planer. Det er nå gjort om til et lite militærmuseum. Det er flere gravlunder med falne fra krigen, hver med adskilte avdelinger: den tyske, den britiske og den italienske. Det er flere strender med myk, hvit sand som ligger nær byen.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Marsa Matruh To Medamud (Archaeology of Ancient Egypt)», What-when-how
  2. ^ «Marsā Maṭrūḥ (Mersa Matruh)», City Population
  3. ^ Jackson, Belinda (10. juli 2010): «A different side of Egypt: from Alexandria to Marsa Matruh», The Guardian.
  4. ^ «City of Marsa Matrouh in Egypt», Tour Egypt
  5. ^ «Mersa Matruh», Australian War Memorial
  6. ^ Playfair (2009), s. 3.
  7. ^ Battle of Mersa Matruh, 26-28 June 1942», History of War
  8. ^ «Climate: Marsa Matruh»‎, Climate-data.org
  9. ^ «Marsa Matruh», WikiTravel
  10. ^ «Top things to do», Lonely Planet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Playfair, I.S.O. et al ([1954] 2009): The Mediterranean and Middle East, Volume I: The Early Successes Against Italy, to May 1941. History of the Second World War, United Kingdom Military Series. Uckfield, UK: Naval & Military Press. ISBN 1-84574-065-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]