Storbåten
| Storbåten | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Olav Duun | ||
| Utgitt | 1912 | ||
| Forlag | Aschehoug | ||
Storbåten (opprinnelig Storbaaten) er ei barnebok av Olav Duun, utgitt i 1912, med undertittelen eller sjangerbenevnelsen «en barnefortælling»[1][2]
Det var den første av de to barnebøkene til Duun, fulgt av Sommer-eventyr (1913).[3] Begge barnebøkene ble først utgitt på riksmål på Aschehoug (ikke på Duuns faste forlag Norli), med forfatternavnet Ole Raabye.[4] Duun hadde i ungdommen brukt navnet Ole Julius Raabye.[5][6] Boka kom i nynorsk utgave i 1935,[2][7] og i nye utgaver i 1963 og 1976.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Handlingen er lagt til en slags småby på Namdalskysten, kalt Marsund. De tre hovedpersonene er barn i 12-13 års-alderen: Sigurd, Ingolf og Gunnhild.[8] Ingolf er enebarn og doktorsønn, guttejenta Gunnhild er datter av telegrafbestyreren, mens Sigurd er en farløs fattiggutt som kan minne om flere av Duuns barneskildringer.[9] Ingolf er skoleflink, mens Sigurd er dyktig på sjøen og i praktiske spørsmål. Sigurd er den mest interessante av de tre, med størst spennvidde i personligheten.[3] Bakteppet for handlingen er klasseforskjellene, og barnas ubehag ved steforeldre - både hos Gunnhild som har ei stemor og hos Sigurd som er i ferd med å få en stefar.[10]
«Storbåten» i tittelen er en strandet seksbøring som de tre barna sammen bruker som et «hovedkvarter» og som utgangspunkt for rollelek som «røvere». I et av bokas mest dramatiske kapitler driver storbåten på havet ei stormnatt. De to guttene er ombord, og må berge seg gjennom uværet inntil de strander på ei lita øy. Etterpå er guttene sammen om å berge et skip som har blitt forlatt i stormen.[9][11] Etter denne redningsdåden blir guttene regnet som helter, men vennskapet kjølner og de glir fra hverandre.[12]
Oppbruddet fra barndommen og utviklinga av forholdet mellom de tre barna er bokas hovedtema; «fra et spontant, naturlig forhold mellom barn, gjennom en modningsprosess og mot en oppløsning til slutt».[13] Gunnhilds sosialisering fra «guttejente» til en mer sosialt akseptabel ungpike-rolle er en del av dette.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Duun, Olav (1912). Storbaaten. Kristiania: Aschehoug.
- ^ a b Haukaas, Kaare (1954). Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi. Oslo: Norli. s. 7.
- ^ a b Olav Solberg (1976). «Olav Duun som barnebokforfattar». Syn og segn. Oslo: Samlaget. s. 609-616.
- ^ Tveterås, Harald L. (1990). Olaf Norlis forlag : 1890-1990. Oslo: Aschehoug. s. 23. ISBN 8203164358.
- ^ Døhl, Einar (1966). Fra Ole Julius Raaby til Olav Duun : dikteren med tre navn og to målfører. Trondheim.
- ^ Thesen, Rolv (1945). Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending. Oslo: Norli. s. 23.
- ^ Duun, Olav (1935). Storbåten. Oslo: Noregs boklag.
- ^ I den opprinnelige riksmålsutgaven heter barna Sigurd, Ingvald og Rebekka
- ^ a b c Sonja Hagemann (1974). Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Oslo: Aschehoug. s. 27-35. ISBN 8203061869.
- ^ Sonja Hagemann (1977). Klassisk barnelitteratur : Før oss 1 og 2 ; veiledning for lærere. Oslo: Gyldendal. s. 100-103. ISBN 8205095876.
- ^ Rolv Thesen (1976). «Olav Duun : eit oversyn». Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet. Oslo: Noregs boklag. s. 24. ISBN 8252201369.
- ^ Gunvor Risa, m.fl. (1981). Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år : lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier. Oslo: Cappelen. s. 198. ISBN 8202019052.
- ^ Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 3. utg. Samlaget, 2018. ISBN 978-82-521-8857-8. Side 68-69