Max Friediger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Max Friediger
Max Friediger.jpg
Født9. april 1884Rediger på Wikidata
BudapestRediger på Wikidata
Død9. april 1947Rediger på Wikidata (63 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse RabbinerRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Max Friedinger, 1929

Max Friediger (født 9. april 1884 i Budapest, død 9. april 1947 i København) var en dansk rabbi og overlevende fra Holocaust.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Max Friediger var sønn av handelsmannen Leopold Friediger. Han gikk på gymnasium i Budapest og studerte etter sin abitur ved Kaiser-Wilhelm-Universität - der han ble dr. phil. - og fikk dessuten teologisk utdannelse på Hildesheimer-seminariet i Berlin. Deretter ledet han fra 1909 til 1911 Talmud-Thora-Schule i Praha og var dosent ved lærerseminaret der.

Rabbiner[rediger | rediger kilde]

Han hadde så embeder som rabbiner i Pohrlitz i Mähren og i Oderberg i Schlesien før han i 1920 ble valgt til overrabbiner ved Det mosaiske Troessamfund i København. Han overtok etter rabbi Max Schornstein. Da han tok over, var det oppstått en indre motsetning innen det jødiske samfunn, mellom «Vikingene» (sasimilerte, dansktalende og konservative) og «Russerne» (fattige, svake i dansk, og ofte bundister eller sionister.)

I 1933 var han vert da kong Christian X besøkte synagogen. I 1935 besøkte han Palestina og året etter publiserte han en entusisatisk skildring av besøket; Landet, der genopbygges.

Etter den tyske okkupasjonen av Danmark ble Friediger internert sammen med mange andre danske jøder tatt som gissel av den tyske okkupasjonsmakten i 1943 i det åpne statsfengselet ved Horserød. Han var dermed allerede internert da mange dansker klarte å hjelpe sine jødiske medborgere i sikkerhet til Sverige. Senere ble Friediger sammen med flere jøder deportert med skip og krøttervogn til Theresienstadt konsentrasjonsleir, dit de ankom 6. oktober.

Friediger førte ministerialbok over de ca. 480 danske jøder i leiren og utgav en beretning om livet i Theresienstadt. I april 1945 ble han sammen med mange andre reddet av de svenske Røde Kors-transporter med De hvite bussene, under ledelse av Folke Bernadotte.

Etter andre verdenskrig publiserte han en beretning om livet i konsentrasjonsleiren.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Friedigers forfatterskab omfatter blant annet:

  • Jødernes Historie (1934/1938)
  • Landet, der genopbygges (1936)
  • Grundtræk af Jødedommens Etik (1938).
  • Theresienstadt (1946)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Günther Adler: Theresienstadt. Das Antlitz einer Zwangsgemeinschaft 1941-1945 Nachwort Jeremy Adler. Wallstein, Göttingen 2005 ISBN 3-89244-694-6 (Reprint der 2. verb. Auflage Mohr-Siebeck, Tübingen 1960. 1. Aufl. ebd. 1955)
  • Axel Feuß: Das Theresienstadt-Konvolut, Altonaer Museum in Hamburg, Dölling und Galitz Verlag, Hamburg/München 2002, ISBN 3-935549-22-9.